Den europeiske romfartsorganisasjon
| Den europeiske romfartsorganisasjon |
|---|
Den europeiske romfartsorganisasjon (engelsk: European Space Agency, ESA; fransk: Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål. Organisasjonens hovedkvarter holder til i Frankrikes hovedstad Paris, mens det europeiske romoperasjonssenter (kontrollsentralen) ligger i den tyske byen Darmstadt. ESA har også andre sentra i henholdsvis Tyskland, Italia og Nederland. ESAs forløper var Den europeiske romforskningsorganisasjon og European Launcher Development Organisation (ELDO) som ble slått sammen den 31. mai 1975.
Medlemsstater[rediger | rediger kilde]
|
|
En spesialavtale for samarbeid med andre EU-land, Plan for European Cooperating State, er signert av Slovenia (2010) og Latvia (2015). Canada har siden 1. januar 1979 hatt en spesiell status i ESA som samarbeidende organisasjon og deltar på alle nivåer i organisasjonen. Andre land med samarbeidsavtaler er Tyrkia (2004), Ukraina (2008), Kypros (2009), Litauen (2010), Slovakia (2010), Israel (2011), Malta (2012), og Bulgaria (2015). ESA har også et eget kontor, for romsamarbeidet med Russland, plassert i Moskva. Organisasjonen har forskningssentre i Frankrike, Tyskland og Italia. I 2011 hadde ESA 2255 ansatte og et årsbudsjett på for 2011 på 3 402 millioner euro.[1]
Prosjekter[rediger | rediger kilde]
Noen av prosjektene:
- Ariane 4 og Ariane 5 – bæreraketter for satellitter.
- Cassini-Huygens – til utforskning av Saturn og dens måner, landing av Huygens-sonden på Titan.
- CryoSat – overvåker endringer i Jordens isdekke.
- Den internasjonale romstasjonen – i samarbeid med andre romorganisasjoner.
- Envisat – en meget avansert miljøsatellitt.
- Galileo – et satellittbasert posisjoneringssystem.
- Hipparcos – måling av stjernenes posisjoner med stor nøyaktighet.
- Integral – måling av gamma- og røntgenstråling i verdensrommet.
- Mars Express – en romsonde til Mars.
- Rosetta – en romsonde som skal lande på en komet.
- SMART-1 – en romsonde til Månen.
- Ulysses (Odysseus) – en romsonde som utforsket Solens poler.
- Venus Express – en romsonde til planeten Venus.
- Mars-500, simulering av en romferd til Mars.
- Gaia – et romteleskop som skal kartlegge over én milliard himmellegemer i Melkeveien og dens nabogalakser.
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
ESA består av åtte sentre, tre kontorer og bakkestasjonsnettverket ESTRACK. De åtte sentrene er:
- Hovedkvarteret (ESA-HQ) (engelsk: ESA Headquarters) styrer og administrerer resten av ESA og ligger i Paris i Frankrike.
- Det europeiske romforsknings- og teknologisenteret (ESTEC) (engelsk: European Space Research and Technology Centre) har hovedansvaret for utvikling av romfartøyer og tilknyttet teknologi og er plassert i Noordwijk i Nederland.
- Det europeiske kontrollsenteret (ESOC) (engelsk: European Space Operations Centre) har ansvaret for kontrollen av satellitter etter oppskytningen og ligger i Darmstadt i Tyskland.
- Det europeiske astronautsenteret (EAC) (engelsk: European Astronauts Centre) trener europeiske astronauter til fremtidige oppdrag og ligger i Köln i Tyskland.
- Det europeiske romforskningsinstituttet (ESRIN) (engelsk: European Space Research Institute) innsamler, lagrer og fordeler de innsamlede data og er ESAs informasjonsteknologisenter. Det ligger i Frascati utenfor Roma i Italia.
- Det europeiske romastronomisenteret (ESAC) (engelsk: European Space Astronomy Centre) har ansvaret for astronomi og utforskning av solsystemet. Det ligger i Villanueva de la Cañada utenfor Madrid i Spania.
- Fransk Guyana Romfartssenter (CSG) (fransk: Centre Spatial Guyanais) er ESAs oppskytningssenter og ligger i Kourou i Fransk Guyana.
- Sentret i Redu er en bakkestasjon som driver med målfølging (engelsk: tracking) av ESAs romfartøyer, og med testing av kommunikasjons- og navigasjonssatellitter. Det ligger i landsbyen Redu i Belgia.
ESA har mindre kontorer i Harwell i Storbritannia, Moskva i Russland og Washington i USA. ESA opererer også ESTRACK (engelsk: The ESA Tracking Station Network), et system av bakkestasjoner spredt rundt jordkloden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- ESA-traktaten (pdf)
- http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Europeisk-romfartoy-tester-ny-landingsmetode-7890658.html