Den Illegale Presses Forening

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Den Illegale Presses Forening 1940–45 var en norsk krigsveteranforening som ble opprettet sist på 1960-tallet,[1] og nedlagt i 2005.[2] Foreningen samlet motstandsfolk som hadde laget illegale aviser i Norge under andre verdenskrig.

Ledere i foreningen var Viggo Aagaard og Hans Luihn.[3] Foreningen ble tildelt Fritt Ords Pris i 1985.[4][5]

Foreningen arrangerte seminar, utga bladet Fri presse, bidro til en utstilling på Universitetsbiblioteket i Oslo i 1980,[6] og til å reise minnesmerket over den illegale presse i Hydroparken ved Nasjonalbiblioteket i 1985,[7] og et minnesmerke og over redaktøren og norgesvennen Torgny Segerstedt.[8][9][10][11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Torolv Solheim (1979). «Ein skal sjå ut når gamle hundar gjøyr». 70-åringar framfor 80-åra. Oslo: Det norske samlaget. s. 36. ISBN 8252109780. 
  2. Aftenposten, 9.4.2005
  3. «Bergens Arbeiderblad 22. feb. 1979». Bergen. 1979. s. 3. 
  4. Vogt, Johan (1986). En gammel manns dagbok og andre essays. [Oslo]: Cappelen. s. 24. ISBN 8202106788. 
  5. Institusjonen fritt ord. Oslo: Institusjonen. 1997. s. 8. 
  6. Norvegica : minneskrift til hundreårsdagen for opprettelsen av Universitetsbibliotekets Norske avdeling : 1883-1983. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. 1983. s. 104. ISBN 8270001171. 
  7. Minnesmerke, illegal presse, 1940-45 Arkivert 18. mai 2021 hos Wayback Machine.; digitaltmuseum.no
  8. Luihn, Hans (1999). Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45. Nasjonalbiblioteket. ISBN 8279650105. 
  9. Frihetskampens plass i Norges historie. Krigsinvaliden. 1998. 
  10. Luihn, Hans (1981). Det fjerde våpen. Universitetsforlaget. ISBN 8200055795. 
  11. Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1984. 
Autoritetsdata