Dag Ramsøy Bryn

Dag Ramsøy Bryn

Dag Ramsøy Bryn (1909–1991) var en norsk diplomat og politiker (Ap). Han arbeidet den norske utenrikstjenesten i nesten 30 år og var statssekretær i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Liv og virke

Bakgrunn

Bryn vokste opp i Kristiania og Bergen som sønn av sjømannsskolebestyrer i Bergen Zakarias Bryn (1880–1943) og Ragna Emilie Canelius (1883–1949).

Han tok examen artium 1927, studerte deretter psykologi og ble cand.mag. 1932. Han utgav skriftet Mennesketyper samme år, og i 1934 Tidens psykologi i grunndrag. I 1935–1941 var han ansatt som yrkesveileder i Oslo arbeidskontor.

Annen verdenskrig

Under andre verdenskrig forlot Bryn Norge ombord på MK «Haugen» 9. oktober 1941 og ankom Lerwick 11. februar. I Storbritannia var han i den norske brigaden i Skottland og kom hjem som midlertidig kaptein.

Utenrikstjenesten

Bryn var en sentral person innen utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i tiåret etter andre verdenskrig og var konsekvent for norsk deltakelse i NATO. Bryn var – med Haakon Lie i spissen – i en gruppe som støttet mulig utplassering av atomvåpen i Norge.

Bryn ble i 1952 den første ambassadør til det nye Vest-Tyskland, stasjonert ved Norges ambassade i Bonn. Fra 1954 til 1957 var han statssekretær. I 1958 ble han ambassadør ved Norges ambassade i Beograd i Jugoslavia. Han ble i Beograd til 1963, og etter ytterligere to år som ambassadør ved Norges ambassade i Bern i Sveits, kom han hjem til Norge hvor han var inspektør for utenrikstjenesten 1965–1968. Deretter var han ambassadør ved Norges ambassade i Rabat (med sideakkreditering til Alger, Tunis og Tripoli) til 1971, da han ble stilt til rådighet for Utenriksdepartementet og bestyrte flere utenriksstasjoner på midlertidig basis inntil sin avgang i 1976.

Bryn ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1959 og hadde Deltagermedaljen med rosett og storkors av flere utenlandske ordener.

Eksterne lenker

• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata