Clofazimin
 | |||
| Systematisk (IUPAC)-navn | |||
| Identifikatorer | |||
| ATC-nummer | |||
|---|---|---|---|
| Kjemiske data | |||
Clofazimin, også clofazimine[1], er et antimikrobielt middel som brukes i kombinasjon med andre legemidler som rifampicin og dapson for behandling av spedalskhet.[2] Det er effektivt mot bakterien Mycobacterium leprae, årsaken til de forskjellige formene av denne sykdommen.[2] Det bør aldri brukes som eneste middel for behandling fordi det induserer fremveksten av antibiotikaresistens.
Det ble syntetisert i 1954 av et vitenskapelig team ved Trinity College Dublin for å brukes i behandlingen av tuberkulose. Imidlertid ble bruken avvist på grunn av dens ineffektivitet i denne sykdommen, inntil i 1959 ble dens nytte ved behandling av spedalskhet demonstrert.[3]
Den gir som en bivirkning mørk pigmentering som påvirker huden og bindehinnen, som kan vedvare flere måneder etter avsluttet behandling.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Legemiddelhåndboka. T1.2.12 Infeksjoner med ikke-tuberkuløse mykobakterier hos hiv-negative. Besøkt 25. oktober 2024.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Store medisinske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1998. s. 152–154. ISBN 8257305553.
- ↑ (en) Nathional Library of Medicine. Systematic review of clofazimine for the treatment of drug-resistant tuberculosis. Besøkt 25. oktober 2024.