Clarice Lispector

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Clarice Lispector
Påvirket avHermann Hesse

Clarice Lispector (1920–1977) var en brasiliansk forfatter og journalist. Lispector ga ut ni romaner og ni novellesamlinger.[1] Hun skrev også bøker for barn og oversatte blant annet Oscar Wildes The Picture of Dorian Gray til portugisisk. Lispector hadde en ukentlig spalte i avisen O Jornal do Brasil.[2] Debutboken i 1943 var en senasjon i Brasil. Hun var i sin tid Brasils ledende romanforfatter og var lenge ukjent utenfor Brasil. I Brasil var hun så kjent at hun tildels ble omtalt bare som Clarice.[3][4][5][6][7]

Lispector var eksentrisk og holdt seg unna offentlighetens søkelys. Flere brasilianske teaterstykker er basert på hennes arbeider, et stort antall bøker er gitt ut om Lispectors verk og hun er gjengitt på frimerker fra Brasils postvesen.[8] Lispector tematiserte det enkelte menneskets grunnleggende isolasjon og språkets utilstrekkelighet. Historien (plottet) var underordnet hos Lispector.[9][10] Hun tematiserte hvordan oppvekst preger liv som voksen og fokuserte særlige på psykologiske forhold samt det psykologiske i samspill med omgivelsene.[11] Lispectors tekster tenderte til å være både prosa og poesi samtidig.[7] Lispector sammenlignes blant annet med Virginia Woolf og Marcel Proust.[12] Hun publiserte samtidig med Den latinamerikanske blomstringen av spanskspråklige forfattere som Mario Vargas Llosa og Gabriel García Márquez, men skiller seg klart fra de mannlige spanskspråklige forfatterne ved sin svært nyskapende form og ved det kvinnelige perspektivet.[3] Den siste og mest kjente boken, A hora da Estrela, kom ut kort før hun døde.[13]

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Clarice (født Chaya Pinkhasovna) Lispector ble født 10. desember 1920 i landsbyen Tsjetsjelnyk, Podolia i det nåværende Ukraina. Hun var den yngste av tre søstre. Familien var jødisk og hennes slekt landet var opprinnelig velutdannet og relativt velstående. Ukraina var på den tiden preget av hungersnød og borgerkrig, med overgrep og massakrer på jøder. Familien sultet og flyktet vestover. Moren ble smittet med syfilis trolig da hun ble voldtatt av russiske soldater i 1918. Moren ble gradvis sykere, etterhvert pleietrengende og døde i Brasil 42 år gammel. Clarice Lispectors fortvilte forsøk på å hjelpe moren plaget henne resten av livet. Fødestedet inngikk i den kortvarige ukrainske folkerepublikk. Familien flyktet til Brasil og der de slo seg ned i Recife, da hun var ett år gammel. Hun skiftet fornavn fra Chaya til Clarice. Familien flyttet til Rio de Janeiro da hun var 12 år gammel. Familien brukte jiddisch privat, og Lispector gikk på en hebraisk skole. Lispector bestemte seg for å bli forfatter etter å ha lest Hermann Hesses Steppeulven. Den eldste søsteren ble også romanforfatter.[1][9][6]

Hun studerte juss ved Universidade Federal do Rio de Janeiro og giftet seg 22 år gammel med studiekameraten Gurgel Valente. Han begynte i utenrikstjeneste og i 1944 reiste hun sammen med ham på utstasjonering i blant annet Bern, Napoli og Washington DC. I 1959 forlot hun ektemannen og reiste tilbake til Brasil med sine to unge sønner.[6][8]

Lispector døde av kreft 9. desember 1977 i Rio de Janeiro.[4][6]

Virke[rediger | rediger kilde]

I 1943 ga hun ut sin første roman, Perto do coração selvagem (Nær livets ville hjerte) var en sensasjon i Brasil.[8][6] Lispectors fødested i Ukraina er kjent for chasidisme, jødisk mystikk. Hun arbeidet også som journalist og hadde en skjønnhetsspalte i en stor avis i Rio. Lispector var gift med en diplomat og bodde mange år utenfor Brasil, blant annet i Europa og Nord-Amerika. Hun reiste med mannen til Napoli 1944 der brasilianske styrker deltok på alliert side mot tyske styrker. Senere bodde de syv år i Washington D.C. Forfatterskapet hennes omtales som magisk realisme,[1] og som modernisme.[14]

Hun regnet seg som brasiliansk og kalte portugisisk for sitt språk. Den amerikanske oversetteren Gregory Rabassa erindret et møte med Lispector: «I was flabbergasted to meet that rare person who looked like Marlene Dietrich and wrote like Virginia Woolf.»[2] Lispector var også kjent for sitt gode utseende og sin utstråling.[6][15]

I 2009 ga Benjamin Moser ut biografien Why this world på Oxford University Press som medvirket til økt kjennskap til henne utenfor Brasil.[16][4][17]

Verk[rediger | rediger kilde]

Statue av Lispector på Copacabana i Rio de Janeiro.

Clarice Lispector er ei unik røyst i verdslitteraturen fordi ho på både komplekst og kortfatta vis greier å få fram kor rikt og vakkert jamvel det enklaste og minst verdsette menneskeliv er.

Merete Røsvik Granlund[14]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • Perto do Coração Selvagem (1943) - Nær livets ville hjerte (norsk oversettelse ved Anne Elligers, 2016, Bokvennen forlag)
  • O Lustre (1946)
  • A Cidade Sitiada (1949)
  • A Maçã no Escuro (1961)
  • A Paixão segundo G.H. (1964), norsk utgave som Lidelseshistorie (1989(
  • Uma Aprendizagem ou O Livro dos Prazeres (1969)
  • Água Viva (1973), utgitt på norsk 2022 (forlaget Solum Bokvennen, oversatt av Anne Elligers)
  • A hora da Estrela (1977) - Stjernens time (norsk oversettelse og forord ved Ida Munck 2015)[9]
  • Um Sopro de Vida (1978)
  • Et pust av liv (norsk utgave 2024 på Solum Bokvennen, oversatt av Anne Elligers)[18]

Novellesamlinger[rediger | rediger kilde]

Lispector sammen med Antônio Carlos Jobim.
Foto: Acervo Arquivo Nacional, Brasil, udatert
  • Alguns contos (1952)
  • Laços de família (1960) - Familiebånd (norsk oversettelse ved Ida Munck 2017)
  • A legião estrangeira (1964)
  • Felicidade clandestina (1971)
  • A imitação da rosa (1973)
  • A via crucis do corpo (1974)
  • Onde estivestes de noite (1974) - Hvor var dere i natt (norsk oversettelse ved Anne Elligers 2017)
  • Para não esquecer (1978)
  • A bela e a fera (1979)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Hopp opp til: 1,0 1,1 1,2 Morgenbladet, 11. desember 2015, s.50.
  2. ↑ Hopp opp til: 2,0 2,1 Salamon, Julie (11. mars 2005). «An Enigmatic Author Who Can Be Addictive». New York Times. 
  3. ↑ Hopp opp til: 3,0 3,1 Hart, Stephen (2012). «Clarice Lispector (1920-1977)». A Companion to Latin American Women Writers (NED - New edition utg.). Boydell & Brewer. ISBN 978-1-85566-236-0. doi:10.7722/j.ctt1x71c5.9. 
  4. ↑ Hopp opp til: 4,0 4,1 4,2 Moser, Benjamin (13. februar 2023). «A Lost Interview with Clarice Lispector». The New Yorker (på English). Besøkt 18. januar 2025. 
  5. ↑ Sletsjøe, Anne (26. november 2024). «Clarice Lispector». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. januar 2025. 
  6. ↑ Hopp opp til: 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 Eberstadt, Fernanda (19. august 2009). «Untamed Creature». The New York Times (på English). ISSN 0362-4331. Besøkt 18. januar 2025. «During her lifetime, Lispector, a catlike blond beauty with movie-star magnetism and an indefinably foreign accent, enjoyed an enormous succès d’estime in Brazil.» 
  7. ↑ Hopp opp til: 7,0 7,1 Fitz, Earl E. (1980). «Freedom and Self-Realization: Feminist Characterization in the Fiction of Clarice Lispector». Modern Language Studies. 3. 10: 51–61. ISSN 0047-7729. doi:10.2307/3194232. Besøkt 19. januar 2025. «With the untimely passing of Clarice Lispector in 1977, Brazilian literature lost a writer of extraordinary talent, power, and imagination. Her fiction, which had become increasingly hermetic and controversial over the course of a career that spanned some thirty-four years worth of novel and short story writing, is unmistakable.» 
  8. ↑ Hopp opp til: 8,0 8,1 8,2 Garner, Dwight (11. august 2009). «Writer’s Myth Looms as Large as the Many Novels She Wrote». The New York Times (på English). ISSN 0362-4331. Besøkt 19. januar 2025. 
  9. ↑ Hopp opp til: 9,0 9,1 9,2 Lispector, Clarice (2015). Stjernens time. [Oslo]: Bokvennen. ISBN 9788274885011. «Forord/innledning og oversettelse ved Ida Munck» 
  10. ↑ Fitz, Earl E. (1980). «Freedom and Self-Realization: Feminist Characterization in the Fiction of Clarice Lispector». Modern Language Studies. 3. 10: 51–61. ISSN 0047-7729. doi:10.2307/3194232. Besøkt 18. januar 2025. 
  11. ↑ Verdens litteraturhistorie. Oslo: Gyldendal. 1994. ISBN 8205219486. 
  12. ↑ Latin-Amerika forteller. [Stabekk]: Den norske bokklubben. 1980. ISBN 8252510124. 
  13. ↑ Tóibín, Colm (18. januar 2014). «Clarice Lispector's The Hour of the Star is as bewildering as it is brilliant». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 18. januar 2025. 
  14. ↑ Hopp opp til: 14,0 14,1 Granlund, Merete Røsvik: Ei flammande stjerne. Dag og Tid, 24. desember 2015, s.37. (anmeldelse av Stjernenes Time)
  15. ↑ Norheim, Marta (16. desember 2015). «Anmeldelse: «Stjernens time» av Clarice Lispector». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 18. januar 2025. 
  16. ↑ Sehgal, Parul (27. mars 2018). «‘The Chandelier’ Offers an Early Glimpse of Clarice Lispector’s Power». The New York Times (på English). ISSN 0362-4331. Besøkt 19. januar 2025. 
  17. ↑ Howorth, Claire (18. august 2009). «Q&A: Biographer Benjamin Moser on the Elusive Clarice Lispector». Vanity Fair (på English). Besøkt 18. januar 2025. 
  18. ↑ Et pust av liv - Deichman.no (på norsk). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Clarice_Lispector&oldid=535831»