Christian Lassen
| Christian Lassen |
|---|
Christian Lassen (født 22. oktober 1800 i Bergen, død 8. mai 1876 i Bonn) var en norsk-tysk orientalist.
Han studerte i Heidelberg (1820) og Bonn (1821), der han ble innviet i studiet av indiske språk av August Wilhelm von Schlegel. 1824–26 besøkte han London og Paris; blant annet bistod han Eugène Burnouf i dennes arbeid med Essai sur la Pali (1826).
Tilbake i Bonn studerte han arabisk og tok doktorgraden. 1830 ble han ekstraordinær og 1840 ordinær professor i gammelindisk litteratur ved universitetet i Bonn. Han forble ved universitetet resten av sitt liv, selv om svakt syn og til slutt blindhet satte en stopper for lærevirksomheten.
1829–31 utga han sammen med Schlegel en kommentert utgave av Hitopadeia. Denne utgivelsen markerer begynnelsen på det kritiske studiet av litteratur på sanskrit. Samtidig hjalp han Schlegel med å utgi og oversette begynnelsen av eposet Ramãyaza (1829–38). 1832 utga han teksten til første akt av Bhavbhutis drama Mãlatimãdhava og en fullstendig utgave av Sankhya-kãrika, med en latinsk oversettelse. I 1837 fulgte hans utgave og oversettelse av Jayadevas lyriske drama Gitagovinda og hans Institutiones linguae Pracriticae.
Hans Anthologia Sanscritica, som kom ut samme år, inneholdt flere til da uutgitte tekster, og gjorde mye for å stimulere studiet av sanskrit ved tyske universiteter. I 1846 ga han ut en forbedret utgave av Schlegels tekst oversettelse av Bhagavad Gita.
Etter at Burnoufs Commentaire sur le Yacna kom ut i 1833, vendte Lassen også sin oppmerksomhet mot språket zend og mot iranske studier generelt. I Die altpersischen Keilinschriften von Persepolis (1836) avslørte han den gammelepersiske kileskriftens karakter, en måned før Burbourfs Mémoire om samme emne. I 1845 utga han en samling av alle til da kjente gammelpersiske kileskriftinskripsjoner. Han var også den første som klarte å dechiffrere de nyoppdagede baktriske myntene, som skaffet ham materiale til Zur Geschichte der griechischen und indoskythischen Könige in Bakterien, Kabul, und Indien (1838).
1847–1861 ga han ut sitt hovedverk, Indische Altertumskunde i fire bind, som inneholder alt som kunne finnes i lokale og utenlandske kilder om Indias politiske, sosiale og intellektuelle utvikling.
Referanser[rediger | rediger kilde]