Christian Friedrich Witt

Christian Friedrich Witt (ca. 1666 – 1717) var en tysk kirkemusiker og komponist.

Christian Friedrich Witt var sønn av hofforganisten Johann Ernst Witt, som sannsynligvis gav sønnen den første musikkundervisningen. Hoffet i Gotha bekostet videregående utdanning i Salzburg og Wien, og I 1685 og 1686 fikk han undervisning av Georg Caspar Wecker i Nürnberg.

I juni 1686 ble Witt utnevnt til kammerorganist ved hoffet i Sachsen-Gotha-Altenburg. Han ble i 1694 nestleder av hoffkapellet og rykket opp til kapellmester i 1713, en post han hadde til sin død. Georg Philipp Telemann betegner ham i Johann Matthesons Grundlagen einer Ehren-Pforte (1740) som en dyktig kapellmester.

Witt skrev mer enn 70 kantater. I 1715 gav han ut Psalmodia Sacra, en samling med 762 salmer. Friedrich Wilhelm Marpurg skrev at det var den beste musikalske sangbok han kjente til. I tillegg skrev Witt klavermusikk og instrumentalverk, deriblant flere concerti, overtyrer og suiter i fransk stil, samt sju concerti grossi i italiensk stil (Witt kalte dem Sonaten).

Witts komposisjon Passacaglia in d ble lenge tilskrevet J. S. Bach (BWV Anh. 182).

Av Witts elever kan nevnes Hieronymus Florentinus Quehl.