Chiasognathus
Chiasognathus | |||
---|---|---|---|
![]() Chiasognathus granti, hann
| |||
Nomenklatur | |||
Chiasognathus Stephens, 1831 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Hornbiller | ||
Tribus | Chiasognathini | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 8 | ||
Habitat: | skog | ||
Utbredelse: | Sør-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Chiasognathus er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Den mest kjente arten er Chiasognathus granti fra Chile, der hannen har ekstremt forlengede kjever. Denne arten ble av Charles Darwin (1871) brukt som et stjerneeksempel på seksuell seleksjon, arten blir derfor ofte kalt "Darwin's beetle" på engelsk.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Middelsstore til store, langbeinte hjortebiller. Kroppen er kort og bred, med mørk metallglans. Pronotum har en pigg ved bakhjørnet og er mer eller mindre tynt kledt med lyse, ull-aktige hår. Beina er slanke, leggene (tibiae) med spisse torner. Den mest kjente arten, Chiasognathus granti, utmerker seg ved at hannes kjever ofte er lengre enn resten av kroppen. Kjevene er lange og tynne, nedbøyde omtrent midt på og innoverbøyde ytterst. Innerkanten er fint tannet, i tillegg er det på hver kjeve en rett, spiss og ganske lang utvekst på undersiden. Hodet er forholdsvis lite, antennene har et langt, tynt skaft. Hannene har fire klart adskilte, runde fasettøyne, ett par som sitter på oversiden av kjevene og ett på undersiden. Pronotum er bredere enn langt, omtrent klokkeformet, med spisst uttrukne bakhjørner. Dekkvingene er nokså korte og brede, uten punktrekker. Beina er nokså lange, spesielt frambeina. De andre artene ligner C. granti men kjevene er mye mindre forlenget og mangler den spisse tannen på undersiden. En stor C. granti-hann kan bli 8 centimeter lang om man regner med kjevene. Hunnene mangler hannenes sterkt forstørrede kjever, selv om kjevene også hos hunnene er temmelig kraftige.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Disse billene lever i den såkalte valdivianske regnskogen langs vestsiden av Andesfjellene. De voksne billene beveger seg mye omkring oppe i høye trær, der hannene kjemper om hunnene ved hjelp av de lange kjevene. Artene flyr gjerne i solskinn. Hannenes kjever hindrer dem trolig i å spise, mest trolig tar heller ikke hunnene til seg næring som voksne. I alle fall hannene av C. granti kan lage påfallende lyd ved stridulering. Larvene lever i jorda der de eter røtter.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Slekten er utbredt i det sørlige Sør-Amerika og er bare kjent fra Chile og Argentina.
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
- Familien hjortebiller, Lucanidae Latreille, 1806
- Underfamilien hjortebiller (Lucaninae) Latreille, 1806
- Stammen Chiasognathini
- Slekten Chiasognathus Stephens, 1831
- Underslekten Chiasognathus (i snever forstand)
- Chiasognathus beneshi Lacroix, 1978
- Chiasognathus granti Stephens, 1831
- Chiasognathus impubis Parry, 1870
- Chiasognathus megalodon Rataj, 2013
- Chiasognathus sombrus Paulsen & Smith, 2010
- Underslekten Carmeniella Molino & Olmedo, 2002
- Chiasognathus (Carmeniella) latreillei Solier, 1851
- Underslekten Ramireziella Molino & Olmedo, 2002
- Chiasognathus (Ramireziella) jousselinii Reiche, 1850
- Chiasognathus (Ramireziella) mniszechii Thomson, 1862
- Underslekten Chiasognathus (i snever forstand)
- Slekten Chiasognathus Stephens, 1831
- Stammen Chiasognathini
- Underfamilien hjortebiller (Lucaninae) Latreille, 1806
- Familien hjortebiller, Lucanidae Latreille, 1806
- Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
- Underordenen Polyphaga
Kilder[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bildegalleri
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata