Cecilie Arentz-Hansen
| Cecilie Arentz-Hansen |
|---|
Cecilie Arentz-Hansen (født 1963 i Kristiansund) er en norsk lege, gründer og sakprosaforfatter. Hun studerte medisin i Bonn og Lübeck og ble cand. med. i 1989, spesialist i allmennmedisin i 2007 og spesialist i psykiatri i 2013. Hun har både vært privatpraktiserende lege og arbeidet ved flere sykehus. Siden 2015 er hun ansatt som overlege og enhetsleder ved Oslo universitetssykehus.
Arentz-Hansen har gjennom artikler og bøker formidlet medisinsk kunnskap til fagfolk og til publikum i alle aldre. Legevakthåndboken er blitt et refereanseverk for norske leger siden den første utgaven kom i 1993.[1][2]
Sammen med Kåre Moen skrev hun boka Lommelegen, og forfatterne og Universitetsforlaget grunnla Lommelegen AS i 1999. Selskapet bygget opp nettstedet lommelegen.no, som ble solgt til Aller Internett AS i 2006. Lommelegen.no var tidlig ute med helseinformasjon på Internett, og er et mye brukt nettsted med svartjeneste og artikler om sykdom og helse.[3]
Med boken Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed (Cappelen Damm, 2018) har hun dokumentert historien til de første kvinnelige legene i Norge. Boken har fått oppmerksomhet fordi den dekker en hittil ukjent del av norsk historie.[4][5][6][7][8][9][10] Den ble nominert til Kritikerprisen for beste sakprosabok 2018.[11]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Legevakthåndboken (sammen med Kåre Moen), Universitetsforlaget, 1993. Senere nye og utvidede utgaver hos Gyldendal Norsk Forlag. Oversatt til svensk (Jourhandboken, Studentlitteratur, 2012).
- Gjør noe, da! En førstehjelpsbok for ungdomskolen (sammen med Mads Gilbert og Kåre Moen). Sosial- og helsedepartementet, 1997.
- Lommelegen (sammen med Kåre Moen), Universitetsforlaget, 1998.
- Kan røde hunder få ørebetennelse? Familiens bok om sykdommer (sammen med Vigdis Hjorth). J. W. Cappelens Forlag, 1999. Oversatt til svensk (Läkarboken för hela familjen, Bonnier Carlsen Bokförlag, 2000).
- «Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed». Norges første kvinnelige leger, og tiden de virket i. Cappelen Damm, 2018.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Nylehn, Pernille. (2006). «Boken om alt.». Tidsskr Nor Lægeforen, årgang: 126, s. 1793. Besøkt 09.06.2020.
- ↑ Thorsen, Kenneth (7. mai 2013). «Matnyttig app om legevaktarbeid». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). Besøkt 30. september 2020.
- ↑ Larsen, Hege (07.04.2003). «Friskt fra Lommelegen.». Dagens Næringsliv, s. 14. (på norsk).
- ↑ Fuglehaug, Wenche (19.10.2018). «Mot kvinners natur å studere medisin, de kan bli abnorme.». A-magasinet, s. 56–60..
- ↑ Skrede, Mone Celine (02.11.2018). «Dei ukjende kvinnepionerane.». Dag og Tid, s. 16–17..
- ↑ Nickelsen, Trine (2019). «Kvinnelig mot, mannlig motstand.». Forskningsmagasinet Apollon, 3/2019, s. 52–55 og Aftenposten Historie 2/2020, s. 88–93..
- ↑ Lie, Anne Kveim (04.11.2019). «Å være menneske og lege.». Tidsskr Nor Legeforen. Besøkt 09.06.2020.
- ↑ Stoltenberg, Camilla (06.09.2019). «Kvinnelige leger har kommet langt og vi er mange». Morgenbladet, s. 40.
- ↑ Nilsen, Torbjørn Tumyr (09.11.2018). «Legekampen». Klassekampen, s. 28–29..
- ↑ Igland, Alf Kjetil. «Legenes seige likestillingskamp.». Prosa – tidsskrift for sakprosa, nr. 1/2019.
- ↑ «Nominasjoner til litteraturkritikerprisene 2018». Kritikerlaget. Besøkt 11. oktober 2020.