Carlos Arias Navarro
| Carlos Arias Navarro |
|---|
Carlos Arias Navarro (1908–1989) var en av de mest kjente spanske politikere under diktaturet til general Francisco Franco.
Arias Navarro var en jurist som fulgte en hard linje og var involvert i den hvite terror var at han undertegnet tusenvis av dødsdommer under avviklingen av den andre spanske republikk. Da han senere ble statsminister førte han en moderat linje.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Navarro ble født den 11. desember 1908 i Madrid.
Tidlig yrkesutøvelse[rediger | rediger kilde]
Han tjenestegjorde i det spanske Justisdepartementet siden 1929 og som advokat i Málaga og Madrid.
Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]
Han var statsadvokat under rettssakene gjennomfør av francoisene i Málaga[2] deres erobring av Málaga i 1937). Der fikk han tilnavnet «Slakteren av Málaga» (Carnicero de Málaga)[3] for sin rolle i rettssakene mot et høyt antall relle eller antatte sympatisanter med republikanerne.[4] Dette var en av de hardeste reaksjonene etter francoistenes seier, ved at anslagsvis 17.000 mennester ble henrettet.[5][6][7]
Tidlig politisk arbeid i Francotiden[rediger | rediger kilde]
Han tjenestegjorde i forskjellige politiske stillinger. Fra 1944 til 1949 var han sivil uvernør i provinsen León. Fra 1951 til 1954 var han sivilguvernør i Santa Cruz de Tenerife. Han var borgermester i Madrid fra 1965 til juni 1973, og ble da ansett som en pragmatisk administrativ ekspert ved sine beslutninger.
I juni 1973 ble han innenriksminister.
Statsminister[rediger | rediger kilde]
Etter at Spanias statsminister Luis Carrero Blanco ble myrdet kort tid etterpå, ble han utnevnt til sin etterfølger den 29. desember 1973. Edsavleggelsen fant sted den 2. januar 1974.
Etter attentatet mot Luis Carrero Blanco ble han utnevnt til statsminister-embetet som den 71ste statsministeren i Spania den 31. desember 1973. Denne stillingen fortsatte han å holde selv etter generalissimo Francisco Francos død.
Den spanske offentlighet husker ham fremfor alt som personen som kunngjorde general Francos død på radioen i november 1975 med en stemme kvalt av tårer ("Españoles, Franco ha muerto").[8] Kort før hadde Arias Navarro, i plakt med Francos ønsker og bå grunn av dennes sterkt forverrede helsetilstand, overført hans fullmakter som statsoverhode til kong Juan Carlos I.
Fratreden[rediger | rediger kilde]
Han ble etterfulgt i statsministerstolen av Adolfo Suárez, som hadde sittet som generalsekretær i Franco sitt offisielle parti Movimiento Nacional. I juni 1977 ble det første frie valget siden 1936 gjennomført med stort hell i Spania.
Carlos Arias Navarro innehadde etter dette ingen politiske verv av betydning. Han stilte til et senatsvalg, men fikk ikke nok stemmer.
Han døde den 27. november 1989 i Madrid da gan var 80 år gammel av et infarkt,[9] og ble gravlagt på gravlunden Mingorrubio i El Pardo.[10] Hans enke døde i 1997.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Ignacio Fontes; Manuel Ángel Menéndez: El parlamento de papel: La mirada gráfica, el enfoque literario, 2004, p. 126
- ↑ Beevor, Antony (2006). The Battle for Spain
. Penguin. s. 560. ISBN 9781101201206.
- ↑ Thomas, Hugh (1976). Historia de la Guerra Civil Española. Random House Publishing. s. 636. ISBN 9780375755156.
- ↑ «Málaga XX, Historia de un siglo: La Segunda República y la Guerra Civil». Diario Sur (på español).
- ↑ Picón, José Luis (18. august 2008). «El "holocausto de Málaga"». Málaga Hoy (på español). Joly Digital.
- ↑ Martín, Lucas (23. juli 2008). «San Rafael: la mayor fosa del país». La Opinión de Málaga (på español). Editorial Prensa Ibérica. Arkivert fra originalen 8. desember 2012. Besøkt 8. oktober 2023.
- ↑ Díaz, Arturo (4. oktober 2007). «Málaga, 1937». Publico (på español). Display Connectors, S.L.
- ↑ Fjernsynsopptak Españoles, Franco ha muerto
- ↑ «Carios Arias Navarro falleció ayer a los 80 años». El País (på español). Madrid: Prisa. 28. november 1989.
- ↑ «Arias Navarro, enterrado en El Pardo». El País (på español). Madrid: Prisa. 29. november 1989.