Carlo Bellisomi

Carlo Bellisomi (født 30. juli 1736 i Pavia i Italia, død 9. august 1808 i Cesena) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var tilknyttet Pavestolens diplomati og var blant annet nuntius i Köln og i Portugal.

Han deltok ved konklavet 1799-1800 som valgte pave Pius VII. I dette pavevalget var han selv i ferd med å bli valgt, men kardinal Franziskus Herzan von Harras presenterte den østerrikske keiser Franz IIs veto mot ham.^{[trenger referanse]}

I 1801 presiderte han etter Napoléon Bonapartes ønske en kirkelig komité som forberedte Den organiske lov for det italienske kleresi (1802), en lovgivning som liknet det franske Konkordatet av 1801.^{[trenger referanse]}

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
Pave Pius VI (1717-1799) *1775
Kardinal Carlo Bellisomi^[1]

Autoritetsdata