Carl Valdemar Danneskiold-Løvendal
| Carl Valdemar Danneskiold-Løvendal |
|---|
Carl Valdemar greve Danneskiold-Løvendal (født 30. januar 1773, død 20. desember 1829) var en fransk-dansk offiser.
Han var sønn av generalmajor François Xavier Joseph Danneskiold-Løvendal og Charlotte Marguerite Elisabeth de Bourbon (1754–1838), og vokste frem til 1783 opp i Versailles, hvoretter han ble oppdratt i instituttet Père de l'Oratoire og Collège d'Harcourt i Paris.[1]
14 år gammel ble han løytnant og to å senere kaptein i den franske hær, men revolusjonen avbrøt hans militære karriere i fødelandet. Han reiste til Danmark hvor han i 1793 ble kammerherre og kort tid etter fenrik i den Kgl. Livgarde til Fods. 1796 ble han sekondløytnant, 1801 premierløytnant og i 1813 major i det danske Livregiment. I 1801 ble han sendt til Skt. Petersborg med noen depesjer til faren, men disse forsvandt i Åbo hvoretter Danneskiold-Løvendal ble satt i arrest i Københavns Kastell i tre måneder.[1]
Da Danmark etter freden i Kiel overgikk til Frankrikes fiender, kom Danneskiold-Løvendal i en vanskelig situasjon. Han ble behandlet som fange, og kunne først i mai 1814 forlate Hamborg. I 1823 ble han ansatt som bataljonskommandør i Prins Christian Frederiks Regiment, men måtte ta avskjed etter fem år på grunn av svakelighet.[2] Han døde ugift den 20. desember 1829.
Familie[rediger | rediger kilde]
Før sin død ansøkte Danneskiold-Løvendal og fikk bevilget at navnet Løvendal og grevetittelen skulle gå i arv til søsteren Elisabeths sønn Rutger Bangemann Huygens (1805–1885). Selv etterlot han seg fire legitimerte og adlede barn[3] med forskjellige mødre:
- Carl Frederik Løvensøn (1805–1850). Med dennes sønn Wilhelm Waldemar (1846–1915) utdøde den siste mannlige ætling av Ulrik Frederik Gyldenløve[1]
- Ane Caroline Løvensøn (1813–1899), gift med biskop Severin Claudius Wilken Bindesbøll (1798–1871)
- Frode Waldemar Løvensøn (1818–1854), gift 1851 på Sankt Croix med Anne Barnes (1833–1877)
- Sophie Laure Løvensøn (1816–1875), 1864 opptatt i Odense adelige Kloster
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen (1937). «II». Danmarks Adels Aarbog. Dansk Adelsforening. s. 52–56.
- ↑ Bricka, Carl Frederik. «595 (Dansk biografisk Lexikon / X. Bind. Laale - Løvenørn)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 25. juni 2019.
- ↑ Weber, Jens Jacob (1824). Magazin til den danske adels historie (på dansk). Thieles bogtrykkerie.