Carl Otto Løvenskiold

Carl Otto Løvenskiold

Carl Otto Løvenskiold (født 23. desember 1839 i Christiania, død 1. oktober 1916 på Vækerø) var en norsk marineoffiser, godseier og politiker. Han var Norges statsminister i Stockholm i 1884.

Han var sønn av Otto Joachim Løvenskiold og Julie Caroline Helene Wedel Jarlsberg, og etterkommer etter tre eidsvollsmenn: oldefaren Peder Anker og bestefedrene Severin Løvenskiold og Herman Wedel Jarlsberg. Han er tippoldefar til Carl Otto Løvenskiold (d.y.). Han giftet seg i 1865 med sin kusine Elise Wedel Jarlsberg (1844–1923), datter av godseier Harald Wedel-Jarlsberg (1811–1897).

Gjennom egen familie og svigerfamilie var Løvenskiold eslet til store embeter, men brøt som ung over tvert og dro til sjøs. Han ble sekondløytnant i marinen 20 år gammel. Han tjenestegjorde i den norske og britiske marine inntil 1875, etter at han hadde blitt trukket inn i driften av Løvenskiold-godset fem år tidligere. Han bygget herregården Vækerø i 1881.

Han deltok i offentlig debatt fra 1883, og ble trukket inn i politikken som statsminister i Stockholm i regjeringen Schweigaard våren 1884. Senere var han stortingsrepresentant i tre perioder 1888–96. På sine eldre dager var han en aktiv mesén.

Utmerkelser

Løvenskiold ble i 1889 utnevnt til ridder St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør i 1899 og utnevnt til storkors 13. desember 1912 «for almennyttig virksomhed». Løvenskiold var en kortere periode i 1884 kansler for St. Olavs orden. Han bar også storkors av den svenske Vasaordenen.

Litteratur

• Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• regjeringen.no: biografi

Autoritetsdata