Carl G. Barth

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl G. Barth

Carl Georg Lange Barth (1860–1939) var en norskfødt amerikansk ingeniør, oppfinner og matematiker.[1][2] Barth tok utdanning og arbeidet noen år i Norge, og ble en fremstående ingeniør etter at han utvandret til USA.[3] Han samarbeidet med Frederick Winslow Taylor om å utvikle vitenskapelig arbeidsdeling i moderne fabrikkdrift.[4][5][6][7][8][9] Barth utviklet en sirkulær regnestav, kjent som Barth's Merry-Go-Around.[2]

Liv[rediger | rediger kilde]

Familien i 1880. Foran f.v.: Carl G. Barth, Inger Lange, Agnar Barth, Adelaide (f. Lange), J.B. Barth. Bak: Jakob, Wilhelm, Adelaide, Inger og Elisabeth Barth.

Carl Georg Lange Barth ble født 28. februar 1860.[10] Han var sønn av Jacob Bøckmann Barth og hustru Adelaide Magdalene, født Lange.[4][5] Bestefaren Carl Georg Lange var prost i Hadsel.[11] Faren var Norges første teoretisk utdannede forstmann. Han vokste opp på Lillehammer, hvor faren var statens forstmester (skogforvalter) for Gudbrandsdalen og Valdres. Faren var fritenker, noe som preget Carls livsanskuelse.[4][5][12]

Han gikk Hortens tekniske skole og arbeidet så i fire år ved Horten Verft.[4][5][6][2]

Barth utvandret 21 år gammel til Amerika. Noen måneder senere fulgte hans forlovede etter, og de giftet seg og stiftet familie.[5][6] Han giftet seg 4. mars 1882 i Philadelphia med Henrikke Jakobine Fredriksen (født 1857).[10]

Virke[rediger | rediger kilde]

Barth skal ikke ha kunnet særlig med engelsk da han kom til Amerika, men imponerte med sine grundige arbeidstegninger og fikk arbeid ved William Sellers & Co. i Philadelphia, som produserte verktøymaskiner. Han ble etter hvert firmaets best betalte konstruktør. Det var også i tiden ved William Sellers & Co. at Barth ble kjent med Frederick Winslow Taylor, som tok oppdrag som rådgivende ingeniør.[4][5]

Barth underviste ved flere tekniske skoler. I 1899 ble han overtalt av Taylor til å arbeide sammen med ham ved Bethlehem Steel, hvor Taylor og hans assistent Henry Gantt prøvde å rasjonalisere produksjonen. Barth var gruppens fremste matematiker, og han utviklet avanserte regnestaver for metallskjæring. I 1901, da Taylor røk uklar med ledelsen ved Bethlehem Steel, fortsatte de sitt arbeid ved William Sellers & Co. i Philadelphia.[4][5][6][8][9]

Taylor, Barth og Gantt kom frem til mange av prinsippene for vitenskapelig arbeidsdeling, eller taylorismen, som de utla i bøker, artikler og foredrag.[4][5][6][7][8][9] Barth arbeidet med utvikling av lønnssystemer og er kjent for analyser av tallmaterialet innhentet fra tidsstudiene.[13] Ett av prinsippene handlet om profesjonell ledelse. Barth mente, som Taylor, at ledelse måtte funderes på overlegen kunnskap, ikke på eierskap. Barth var antikapitalist.[14]

Barth arbeidet resten av sin karriere som rådgivende ingeniør. Han foreleste ved Harvard University og University of Chicago.[4][5][6][7] Han avslo flere tilbud om professorater og lederstillinger.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Manning, Florence M. (1943). «CARL G. BARTH, 1860-1939: A SKETCH». Norwegian-American Studies (på English). 13 (1): 114–132. ISSN 2643-8437. doi:10.1353/nor.1943.a798877. Besøkt 18. oktober 2023. 
  2. 2,0 2,1 2,2 Søbye, Espen (1992). Ingen vei hjem. no: Aschehoug. ISBN 8203164633. 
  3. Baggethun, Rolf (1980). Horten ingeniørhøgskole - Horten tekniske skole. Ingeniørhøgskolen. 
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 Minneord om Carl G. Barth, skrevet av Magnus Bjorndal, publisert i Nordisk Tidende (New York) og Teknisk Ukeblad (Oslo) 30. november 1939.
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,7 5,8 Manning, Florence M. (1943). «Carl G. Barth, 1860–1939: A Sketch». Norwegian-American Studies (på engelsk). 13: 114–132. ISSN 0078-1983. doi:10.1353/nor.1943.a798877. Arkivert fra originalen 6. juni 2014. Besøkt 9. september 2023. 
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 Ukjent forfatter (1998) [1944]. «Barth, Carl Georg Lange». Dictionary of American Biography (på engelsk). 2. supplementsbind. Utgitt av Thomson Gale (digital utg.). New York: Charles Scribner’s Sons. ISBN 978-0-684-80611-2. 
  7. 7,0 7,1 7,2 Svendsen, Frithjof (1962). «Vår stand». I Gunvaldsen, T. Ingeniører og teknikere i NITO. 1. Utgitt av Norges ingeniør- og teknikerorganisasjon (NITO). Stavanger: Dreyer. s. 13. 
  8. 8,0 8,1 8,2 Hellern, Bernhard (1946). «Rasjonaliseringens historiske utvikling». Rasjonell bedriftsledelse. Oslo: Norges Industriforbund. s. 1–6. 
  9. 9,0 9,1 9,2 Chamberlain, Edwin J. (2013). «Carl Barth and His Machine Shop Slide Rules». I Keine, Karl. Computing for Science, Engineering, and Production: Mathematical tools for the second industrial revolution (på engelsk). Paper fra det 19. internasjonale møtet for samlere av historiske datainstrumenter i Berlin 11.–12. oktober 2013. Norderstedt: Books on Demand. s. 163–194. ISBN 3-7322-8138-8. 
  10. 10,0 10,1 Steffens, Haagen Krog (1911). Norske Slægter 1912. no: Gyldendalske Boghandel. 
  11. Skinnemoen, Knut (1979). Forstmester J.B. Barth. Elverum: Norsk skogbruksmuseum. ISBN 8271040499. 
  12. Strand, Lars (1999). «Jacob Barth». Norsk biografisk leksikon (digital utg.). snl.no. Besøkt 9. september 2023. 
  13. Holt, Knut (1969). Bedriften. Oslo: Aschehoug. 
  14. Drucker, Peter F. (1993). «The Rise of the Knowlegde Society» (PDF). The Wilson Quarterly (på engelsk). 17 (2): 62. ISSN 0363-3276. 
Autoritetsdata