Brian May

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Brian May

Brian Harold May (født 1947) er en britisk musiker og astrofysiker med doktorgrad, kjent som gitarist i rockebandet Queen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Musiker[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Smile (band)

Smile: May dannet bandet Smile i 1968. Gruppen inkluderte Tim Staffell som forsanger og bassist, og senere trommeslager Roger Taylor, som også fortsatte å spille for Queen. Bandet varte i bare to år, fra 1968 til 1970, da Staffell dro i 1970, og forlot bandet med en katalog på ni sanger. Smile skulle gjenforenes for flere sanger 22. desember 1992. Taylors band The Cross var headliners, og han tok med seg May og Staffell for å spille "Earth" og "If I Were a Carpenter".[1] May fremførte også flere andre sanger den kvelden.

Hovedartikkel: Queen

Queen: Brian May ble berømt i 1970- og 1980-årene som gitarist for rockegruppen Queen og komponerte mange av gruppens mest kjente sanger, inkludert «We Will Rock You», «Hammer to Fall», «Tie Your Mother Down», «Who Wants to Live Forever», «I Want It All», og «The Show Must Go On».

Han ble også kjent for å spille harmoniserende gitar­riff og soloer, og i studio la han ofte sine lag-på-lag med gitarlyd, såkalt «overdubbing», i en orkestrerende stil som utvidet harmoniene.

Han forble aktiv musiker på 1990-tallet etter at Freddie Mercury døde, og ga ut to soloalbum. Han deltok også ved spesielle anledninger som Pavarotti and Friends, Montreux Jazz Festival, 46664 i Cape Town i Sør-Afrika, og Party at the Palace for Queens gulljubileum i 2002.

May med band spilte på Rockefeller i Oslo 27. september 1998 i forbindelse med sin Another World-Tour, og han deltok også på 46664 Arctic (den såkalte Mandela-konserten) i Tromsø 11. juni 2005. Brian May har samarbeidet med en del nyere artister, som Foo Fighters på "Learn to fly" og Pink Floyd "Have a cigar".

Brian May under en konsert i 2005

May har spilt på en rekke ulike gitarer, men som oftest Red Special som han designet selv sammen med sin far Harold May, og bygd med ved fra en noe spesiell kilde; – en gammel peis. Hans egen kommentar til dette instrumentet, fra In Their Own Words av Queen (1992) er:

Jeg liker en stor gitarhals, tykk, flat og bred. Jeg lakket gitarhalsen med plastmaling. Vibratoren er uvanlig, siden håndtaket er tatt fra bagasjebrettet på en gammel sykkel, knotten på enden er fra en strikkepinne og fjærene kommer fra en gammel motorsykkel...

Han ble utnevnt til kommandør av Order of the British Empire i 2005, og ble i desember 2022 adlet til Knight Bachelor av Charles III.[2] Han ble dermed opphøyet i ridderstanden og fikk med det rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.

Astronom[rediger | rediger kilde]

3. august 2007 leverte May inn en doktoravhandling i astronomi ved Imperial College i London.[3] Arbeidet ble påbegynt før musikkarrieren tok av, men ble avbrutt i 1974 fordi han ville satse på musikken. Før dette rakk imidlertid May å være medforfatter på vitenskapelige publikasjoner, inkludert en artikkel i tidsskriftet Nature.

Doktoravhandlingens tema er den såkalte interplanetariske støvskyen, på engelsk kjent som the Zodiacal dust cloud.[3] Observasjonene er gjort ved Roque de Los Muchachos-observatoriet i La Palma på Tenerife. May forsvarte og fikk godkjent sin avhandling i oktober 2007.[4]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

  • 1992: Back to the Light
  • 1998: Another World
  • 2000: La musique de Furia

Livealbum[rediger | rediger kilde]

  • 1994: Live at the Brixton Academy (The Brian May Band)

EP'er[rediger | rediger kilde]

  • 1983: Star Fleet Project (Brian May og venner)
  • 1993: Resurrection
  • 1998: Red Special
  • 1998: Retro Rock Special (som T. E. Conway)

Samarbeidsalbum[rediger | rediger kilde]

  • 1985: Radio Voices (med Chris Thompson)
  • 1982: Gettin' Smile (med Smile)
  • 1997: Ghost of a Smile (med Smile)
  • 2013: Starmus - Sonic Universe (med Tangerine Dream)
  • 2013: Acoustic by Candlelight (med Kerry Ellis)
  • 2017: Golden Days (med Kerry Ellis)

Singler (utvalg med plassering på UK Singles Chart)[rediger | rediger kilde]

  • 1991: «Driven by You» (nr.6)
  • 1992: «Too Much Love Will Kill You» (nr.5)
  • 1992: «Back to the Light» (nr.19)
  • 1993: «Resurrection» (med Cozy Powell) (nr. 23)
  • 1993: «Last Horizon» (nr. 51)
  • 1998: «Why Don't We Try Again» (nr. 44)
  • 2013: «Save the Badger Badger Badger» (nr.79)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Tim Staffell Biography». web.archive.org. 30. september 2011. Arkivert fra originalen 30. september 2011. Besøkt 4. februar 2020. 
  2. ↑ «Nå kan han kalle seg Sir». ABC Nyheter/NTB (på norsk). 31. desember 2022. Besøkt 31. desember 2022. 
  3. ↑ 3,0 3,1 «BBC NEWS | Entertainment | Queen star hands in science PhD». BBC news. 3. august 2007. Besøkt 30. november 2016. 
  4. ↑ «Queen's May gets PhD in astrophysics». Los Angeles Times (på English). 25. august 2007. Besøkt 30. januar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Brian_May&oldid=512510»