Borddans
.jpg)
Borddans (også kjent som bordtapping eller bordvending) er en type seanse der deltakere sitter rundt et bord hvor gjenstander, vanligvis et bord beveveger på seg uten ytre påvirkning. Enten for å gi tegn eller informasjon fra avdøde eller overnaturlige vesener. Prossesen ligner på Ouija-brett.
Historie
Borddans er en eldgammel opprinnelse. Den romerske historikeren Ammianus Marcellinus forteller hvordan mennesker prøvde å finne ut hvem som skulle opp på den øst-romerske keisertronen gjennom borddans og fikk svaret «Theodoros». I middelalderen og den okkulte forskningen på 1600- og 1700-tallet hadde borddans en sentral rolle. Jøder ble anklaget for å delta i fenomenet. I en tekst som ble publisert i 1614 anklaget Samuel Frendz en jøde som konverterte til kristendommen for flere åndelige akter, inkludert borddans. For å spå fremtiden hevdet han at de samlet de seg rundt et bord og selv om bordet var tunget ned av flere vekter så svevde bordet i luften. Frendz skrev at det var djevelens innflytelse. I noe som ble utgitt av den jødiske forfatteren Solomon Sebi forklarer han at det ikke er djevelens verk eller hekseri, men Kabbala som er fremkalt ved å si det hellige navn.
Da spiritualismens nådde Europa i 1852–1853, ble borddans den mest populære seansen for kontakt med ånder. Hvis eksperimentet var vellykket, ville bordet rotere med en hastighet og av og til heve seg opp i luften, eller klare utføre andre bevegelser. Borddans forekommer også i ikke-europeisk land. Tibetanske lamaer sies å ha vært i stand til å få bord å bevege på seg og oppdage stjålne gjenstander ved å følge bordets bevegelser. Borddans fikk sin moderne gjenoppliving med fremveksten av moderne spiritualisme på begynnelsen av 1850-tallet.
Vitenskapelig mottakelse
Den skotske kirurgen James Braid, den engelske fysiologen W. B. Carpenter og andre har påpekt at fenomenet kan avhenge av de som sitter rundt bordet sine forventninger, og dermed kunne stoppes helt ved passende suggessjon. Michel Eugène Chevreul forklarte at bevegelsen kan skyldtes ufrivillige og ubevisste muskelreaksjoner.
Michael Faraday[1] utviklet noe demonstrerte at bevegelsene skyldtes ubevisst muskelaktivitet.[2] Apparatet besto av to små brett med glassruller mellom seg. Alt var festet sammen med indiske gummibånd sånn at det øverste brettet klarte å gli under i en begrenset grad over det nederste brettet. Forekomsten av denne sidebevegelsen ble umiddelbart indikert ved hjelp av en oppreist stengel som var festet til apparatet. Da det ble gjort rede for med denne undersøkelsen at det var selve fingrene som beveget bordet, opphørte fenomenet vanligvis.[3] Etter denne eksperimentelle tilnærmingen kritiserte Faraday alle som var tilhengere av borddans.
Bordtriks og skeptikere
Profesjonelle tryllekunstnere og skeptikere har avslørt metoder som er brukt av medium for borddans. Tryllekunstneren Cung Ling Soo har fortalt om en metode som involverte en nål som var ført inn i bordet en en ring med et spor på mediumets finger. Når nålen kom inn i sporet, kunne bordet løftes.[4] Et annet eksempel er fra Eusapia Palladino som hadde spesiallagde støvler mes såler som strakte seg over støvelens kant for å klare løfte bordet.[5]
Ifølge John Mulholland:
Metoder som brukes for å bevege og løfte et bord i en seanse er nesten så stort som antallet mediumer som utfører bragden. En av de enkleste metodene er å skyve hendene tilbake til en eller begge av tomlene for å få tak i bordplaten. En annen måte er å ikke legge noe press på bordet, og hvis den som satt overfor mediumet presset hendene på bordet, kunne de la bordet tippe langt nok bort fra ham slik at mediumet fikk tåen på ene foten under bordbeinet. Mediumet vil da umiddelbart få press på sin side og klare å holde bordet mellom hendene og tåen for dermed flytte det rundt etter eget ønske. Med dette kan et lite bord sveve to meter over gulvet. En annen metode er å fange undersiden av bordplaten med kneet eller å sparke bordet opp i luften.
Videre lesning
- John Henry Anderson. (1855). The Fashionable Science of Parlour Magic. London. s. 85–87
- Willis Dutcher. (1922). On the Other Side of the Footlights: An Expose of Routines, Apparatus and Deceptions Resorted to by Mediums, Clairvoyants, Fortune Tellers and Crystal Gazers in Deluding the Public. Berlin, WI: Heaney Magic. s. 80–81
- F. Attfield Fawkes. (1920). Spiritualism Exposed. J. W. Arrowsmith Ltd. s. 27–29
Referanser
- ↑ Faraday, Michael (1859). "Table-turning" . Experimental Researches in Chemistry and Physics. London: Taylor & Francis. s. 382–391 – via Wikisource.
- ↑ Lamont, Peter. (2013). Extraordinary Beliefs: A Historical Approach to a Psychological Problem. Cambridge University Press. s. 129. ISBN 978-1-107-01933-1
- ↑ Podmore, Frank (1911). "Table-turning". I Chisholm, Hugh (ed.). Encyclopædia Britannica. Vol. 26 (11 versjon.). Cambridge University Press. s. 337.
- ↑ Soo, Chung Ling. (1898). Spirit Slate Writing and Kindred Phenomena. Munn & Company. s. 71–72
- ↑ Randi, James (1995). An encyclopedia of claims, frauds, and hoaxes of the occult and supernatural: decidedly sceptical definitions of alternative realities. New York: St. Martin's Griffin. ISBN 978-0-312-15119-5.