Dette er en god artikkel.

Bjarte Bruland

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjarte Bruland

Bjarte Bruland (født 1969) er en norsk historiker som er statsstipendiat og spesialist på holocaust i Norge.

Bakgrunn

Bjarte Bruland ble født 11. april 1969 i Førde.[1][2] Han har hovedfag i historie fra Universitetet i Bergen i 1995.[3][2] Han tok doktorgraden i historie den 2. november 2018.[2]

Virke

Han har forsket på deportasjonene og utryddelsen av de norske jødene under andre verdenskrig og har skrevet flere historiske verk om dette. Bruland var medlem av Skarpnes-utvalget i perioden 1996–1997 (NOU 1997:22). Sammen med Berit Reisel regnet Bruland seg frem til et klart høyere erstatningsbeløp til jødene enn flertallet i Skarpnesutvalget, og de tok dissens på dette punktet.[4]

Bruland var lenge faglig ansvarlig ved Jødisk Museum i Oslo og i en periode ansatt som direktør ved Jødisk museum Trondheim.[5] Han ble i statsbudsjettet for 2019 utnevnt til statsstipendiat.[6]

I forbindelse med sin forskning har Bruland opparbeidet en database over personer av jødisk bakgrunn i Norge under andre verdenskrig, til sammen har han 2482 person i registeret, noe som er mer enn de 1800 Oskar Mendelsohn oppga og 2100 personer som NOU 1977:22 la til grunn.[3]

Doktorgraden fra 2018[7] bygget på hans hovedverk Holocaust i Norge. Registrering-Deportasjon-Tilintetgjørelse, utgitt på Dreyers forlag i 2017.[8] Boken regnes som et standardverk og til da mest omfattende historiefaglige verk om holocaust i Norge.[9] Anmelderen i Stavanger Aftenblad omtalte den som årets viktigste bok i 2017[10], og anmelderen i Dagbladet kalte den «et storverk om skammens kapittel.»[8]

Sammen med Elise Barring Berggren og Mats Tangestuen gav han høsten 2020 ut boken Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?, der de tre forfatterne kritiserte Michelets bok Hva visste hjemmefronten?, og fremholdt at feilene i den var «så mange og så alvorlige» at de måtte imøtegås i bokform.[11]

Utmerkelser

Bruland mottok i 2019 Stiftelsen Espeland fangeleirs pris for sitt arbeid med det norske Holocaust.[12]

Bibliografi

  • 1995: Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene, hovedfagsoppgave i historie, UIB
  • 1997: The Reisel/Bruland report on the confiscation of Jewish property
  • 2002: Holocaust i Norge
  • 2003: Det norske holocaust : jødedeportasjonen
  • 2003: The Restitution of Jewish property in Norway. I: Jewish Life and Culture in Norway. Wergeland's Legacy. (red Ann Sass) New York: Abel Abrahamsen ISBN 0-9744601-0-9
  • 2008: Bruland, Bjarte (2008). Det norske Holocaust. HL-senteret. ISBN 9788299750394. 
  • 2012: Bruland, Bjarte (2012). Øyenvitner. Lysaker: Dinamo. ISBN 9788280712646. 
  • 2017: Bruland, Bjarte (2017). Holocaust i Norge. Registrering, deportasjon og tilintetgjørelse. Oslo: Dreyer. ISBN 9788282651424. 
  • 2018: Holocaust i Norge. Registrering-Deportasjon-Tilintetgjørelse, Dreyer ISBN 9788282651424
  • 2019: Holocaust in Norwegen: Registrierung, Deportation, Vernichtung. Oversatt fra norsk av Jochen Pöhlandt. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht.
  • 2020: Medforfatter sammen med Mats Tangestuen og Elise Barring Berggren: Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?, Dreyer ISBN 9788282655583

Referanser

  1. ↑ «Bjarte Bruland – Forfattarar frå Sogn og Fjordane». forfattarar.sfj.no (på norsk nynorsk). Besøkt 16. januar 2026. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 «Holocaust i Norge: Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse». Universitetet i Bergen. Besøkt 16. januar 2026. 
  3. ↑ 3,0 3,1 Corell, Synne (28. mai 2018). «Bjarte Bruland: Holocaust i Norge. Registrering. Deportasjon. Tilintetgjørelse». Historisk tidsskrift. 2 (på norsk). 97: 156–160. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-02-06. Besøkt 12. desember 2022. 
  4. ↑ «Bokanmeldelse: Oppsiktsvekkende og essensielt om prosessen bak oppreisningen til de norske jødene». aftenposten.no. 26. januar 2021. Besøkt 27. januar 2021. 
  5. ↑ Hustad, Helge Voll (27. mai 2016). «Bjarte Bruland ansatt som direktør ved Jødisk museum Trondheim». NRK. Besøkt 21. januar 2026. 
  6. ↑ Kulturdepartementet (8. oktober 2018). «Statsbudsjett 2019: Statsstipend til Evy Johanne Håland og Bjarte Bruland». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 21. januar 2026. 
  7. ↑ Bondlid, Eli (9. november 2018). «Bjarte Bruland med fersk doktorgrad om «Holocaust i Norge: Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse» Knytter norske borgere til folkemordet på jøder». Norge IDAG (på norsk). Besøkt 11. februar 2021. 
  8. ↑ 8,0 8,1 Sørheim, Erle Marie (24. mai 2017). «Bjarte Bruland reiser en litterær bauta over de norske jødenes skjebne». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 27. januar 2021. «Hvordan skjedde deportasjonen av de norske jødene under krigen? Hvem var ansvarlige, og hvordan kunne det hele skje så raskt og effektivt, hovedsakelig i løpet av to dager i november 1942? Dette er de sentrale spørsmålene i Bjarte Brulands akademiske storverk «Holocaust i Norge». Den 846 sider lange boka er et resultat av tjue års forskning og personlig dedikasjon, og det er bare å takke Bruland for innsatsen, først som sist.» 
  9. ↑ Corell, Synne (28. mai 2018). «Bjarte Bruland: Holocaust i Norge. Registrering. Deportasjon. Tilintetgjørelse». Historisk tidsskrift. 2. 97: 156–160. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-02-06. Besøkt 16. januar 2026. 
  10. ↑ Jacobsen, Foto: Kristian (24. juni 2017). «Sakprosa: Årets viktigaste bok». www.aftenbladet.no. Besøkt 16. januar 2026. 
  11. ↑ Lunde, Anders Firing; Klougart, Sofie Amalie (29. oktober 2020). «Legger frem hard kritikk av Marte Michelets bestselger om hjemmefronten». morgenbladet.no. Besøkt 27. januar 2021. «Forfattere mener «feilene var så mange og så alvorlige» at de må imøtegås i bokform. Kritiserer Michelet: – Sviktende kildegrunnlag, feiltolking av kilder, selektiv kildebruk, sitatkutt og endringer i sitater gjør at flere av de mest sentrale konklusjonene i «Hva visste hjemmefronten?» ikke holder vann, sier Elise Barring Berggren. Hun har skrevet boken Rapport fra en gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten?» sammen med historikerne Mats Tangestuen (til høyre) og Bjarte Bruland.» 
  12. ↑ «Prisvinner Bjarte Bruland - Stiftelsen Lenken». lenken.no. Besøkt 16. januar 2026. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Bjarte_Bruland&oldid=218711»