Bjarne Erlingsson
| Bjarne Erlingsson |
|---|
Bjarne Erlingsson (ca. 1250–1313) var en rik og innflytelsesrik lendmann og baron i Norge. Han eide Bjarkøygodset og Giskegodset.[1]
Familien
Faren var lendmannen Erling Ivarsson (nevnt 1263), moren er ukjent. Bjarne var gift med Margrete Nikolasdatter (død senest 1307), som var datter av lendmann Nikolas Petersson (død 1265).[1]
Han ble eier av Giskegodset da han giftet seg med Margreta. Bjarne Erlingsson brukte griffen som sitt våpenmerke.
Politikeren
Bjarne var en av formynderne for barnekongen Eirik II Magnusson etter at kong Magnus Lagabøte døde.[2] Bjarne Erlingsson var en del av riksrådet både under Eirik II Magnusson og Håkon V Magnusson (fra 1299), og hadde flere diplomatiske oppdrag, særlig til Skottland.[2]
I 1280-årene var Bjarne førende i den daværende striden mellom konge- og kirkemakten.[2] Erkebiskop Jørund i Nidaros lyste i 1291 Bjarne Erlingsson og Andres Plytt i bann fordi de[3] kalte tilbake erkebiskopens rett til å lage egne mynter, erklærte Våganboka for ugyldig, sa at kongen ikke ville ha mer enn en lov i landet (Magnus Lagabøtes landslov), at bare kristenretten fra erkebiskop Sigurds og kong Håkons dager skulle gjelde, forbød nye tiender, særlig båttiende, kyrleietiende, seltiende og skreitiende, krevde at kongens lagmann skulle dømme i kristenrettssaker, at kirken kunne skulle holde noen i forvaring, og at det ikke skulle være proster i retten, ga bøter til prester, og bestemte at ingen bønder skulle gi kirken salt og voks til barnedåp.
Noter
- ↑ 1,0 1,1 «(no) Bjarne Erlingsson» i Norsk biografisk leksikon.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 (no) «Bjarne Erlingsson» i Store norske leksikon
- ↑ Regesta Norvegica, bind 2, nr. 626 - [1].