Bjørn Carling

Bjørn Carling

Bjørn Carling (1919–2005) var en norsk journalist, forfatter og oversetter.

Carling var journalist i Aftenposten. Han er mest kjent for sin historikk over norsk kriminallitteratur 1825–1975, den første litteraturhistorie over norsk krim. Han utga selv to kriminalromaner under pseudonymet Erik Vendel og var André Bjerke alias Bernhard Borges medforfatter av Døde menn går i land (1947).

Han dramatiserte tre romaner av Stein Riverton for NRK Radioteatret: Morderen uten ansikt i fire episoder (1983), Storhertuginnen av Speilsalen i fem episoder (1984) og Den røde enke i fire episoder (1996).^{[trenger referanse]}

Carling var en av grunnleggerne av den kriminallitterære foreningen Rivertonklubben. Han var den som foreslo at den årlige Rivertonprisen skulle bestå av en revolver med gullbeslag,^{[trenger referanse]} under henvisning til en novelle av Stein Riverton (Sven Elvestad), «Dødens finger» (1914), der det nevnes at Rivertons detektiv Asbjørn Krag eier et svart skrin, inneholdende «to revolvere, to vinderlige små tingester med guldbeslag».

Bibliografi

• Døde menn går i land – kriminalroman (Aschehoug, 1947) (som Erik Vendel, sammen med André Bjerke (som Bernhard Borge))
• Tornerose er våken i natt – kriminalroman (1952) (som Erik Vendel)
• Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år – sakprosa (Gyldendal 1976)
• Den tålmodige tinnsoldat – kriminalroman (1989) (som Erik Vendel)

Oversettelser

Noen av hans mest kjente oversettelser (oversettelsesår i parentes):

• Den hule mannen av John Dickson Carr (1973).
• Dracula av Bram Stoker (1974).
• Judasøyet av Carter Dickson (1976).

Referanser

Autoritetsdata