Birger Tidemand-Johannessen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Birger Tidemand-Johannessen
Birger Tidemand-Johannessen mottar vingen i Canada 1943
FødtGrimsøya i Bærum[1]
EktefelleSolveyg W. Schafferer[2]
NasjonalitetNorges flagg Norsk

Birger Tidemand-Johannessen (1918–2005) var en norsk sakprosaforfatter som har skrevet om sine opplevelser som motstandsmann og flyger under den andre verdenskrig, før han ble lærer. Han var bror av Frithjof Tidemand-Johannessen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Sammen med Kjell Holst ledet han den første kontingenten norske frivillige som kjempet på finsk side i Vinterkrigen. De dro fra Oslo 5. januar 1940 og kom tilbake til Norge 9. april.

Tidemand-Johannessen ble umiddelbart involvert i kampen mot invasjonsstyrken og kjempet i aprildagene mot tyske fallskjermtropper ved Lesja til kapitulasjonen i Sør-Norge. Han ble arrestert av tyske styrker da han forsøkte å slutte seg de norske styrkene.[1] Fra november 1940 til februar 1941 satt han på Møllergata 19 etter at navnet hans ble funnet under en razzia mot en sabotør.[3]

18. november 1941 dro han fra Ulsteinvik til Lerwick med motorskøyta «Erkna» sammen med 59 andre. Dette var den største gruppa som hadde krysset Nordsjøen under englandsfarten på én kjøl.[4] Etter et opphold i Storbritannia, reiste han videre til Canada i romjulen 1941.[5] Han gjennomgikk grunnleggende flygeropplæring i kull 7 ved Little Norway fra juli 1942 til mai 1943.[6]

Han kom tilbake til England som jagerflyger i 1943, og fløy Spitfire ved den norske 331 skvadron fra mars 1944 til januar 1945.[7] Da ble han beordret på hvile. I hvileperioden tok han et flyinstruktørkurs, hvorpå han ble sendt til en treningsskvadron for å lære opp nye Spitfireflygere. Her var han fram til 25. mai 1945.

Tidemand-Johannessen fløy 105 tokt,[8] og ble kreditert to bekreftede og to ubekreftede nedskytninger av fiendtlige fly. Etter krigen møtte han og ble venn med en av de tyske pilotene han skjøt ned.[9] Han ble tildelt den finske tapperhetsmedaljen av 2. klasse, Krigsmedaljen og kong Haakons minnemedalje.[1]

Birger Tidemand-Johannessen som krigsflyger ved 331 skvadron

Etter krigen arbeidet han en stund som sivil flyger med eget flyselskap.[10] Han havnet så i Luftforsvaret igjen, blant annet som instruktør på Luftforsvarets flygeskole på Eggemoen og Gamle Rygge.[11]

Før krigen hadde han gått ved Treiders handelsskole.[1] Tidemand-Johannessen var etter krigen 100 prosent krigsinvalid. Han tok gullsmedutdannelse,[12] før han tok lærerskolen og studerte engelsk i Oslo. Han studerte også 2. år spesialpedagogikk. I 1970 ble han tilsatt i to år ved East African School of Aviation, et FN-prosjekt i Kenya.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Tidemand-Johannessen, Øistein (1946). Ascendens familien Tidemand-Johannessen. Oslo: Cammermeyer. 
  2. ↑ Nordstrands Blad 28. mai 2010
  3. ↑ Spitfire, 2001. Side 36-41
  4. ↑ Ulstein, Ragnar (1979): Englandfarten: Alarm i Ålesund, Samlaget, ISBN 8252109829, s. 283
  5. ↑ Tidemand-Johannessen, 2001, s. 56
  6. ↑ Guhnfeldt, Cato (2016): Spitfire Saga - Felttoget i England/Frankrike/Belgia - bind VI, s. 29.
  7. ↑ Tidemand-Johannessen 2001, s. 112
  8. ↑ «Luftens gamle konger flyr igjen». Østlandsposten. 30. juli 2003. Besøkt 30. august 2016. 
  9. ↑ «På tide å glemme». Dagbladet. 7. juni 2004. 
  10. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :0
  11. ↑ Spitfire, 2001, s. 125-129.
  12. ↑ «Jublianter». Aftenposten. 19. juni 1998. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Guhnfeldt, Cato (2016): Spitfire Saga - Felttoget i England/Frankrike/Belgia, bind VI.
  • Tidemand-Johannessen, Øistein (1946): Ascendens familien Tidemand-Johannessen. Oslo: Cammermeyer.
  • Ulstein, Ragnar (1979): Englandfarten: Alarm i Ålesund, Samlaget, ISBN 8252109829.


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Birger_Tidemand-Johannessen&oldid=426000»