Birger Dahl
| Birger Dahl |
|---|
Birger Dahl (født 24. november 1916 i Moss, død 12. august 1998 i Oslo) var en norsk interiørarkitekt og industridesigner, og professor ved SHKS.[1][2]
Dahl var utdannet fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, opprinnelig i tegning. Han ble i 1947 overlærer ved SHKS, og ble i 1985 professor.
Som industridesigner arbeidet han som sjefsdesigner for Sønnico 1945–57, og formga lamper. Snorpendelen «Dokka» fikk 1954 gullmedalje ved Triennalen i Milano,[3] og en annen lampe, «Jenta», fikk en lignende utmerkelse tre år senere. Han tegnet også elektriske ovner, dørbeslag og tapetmønster. Som industridesigner var Dahl med på en dreining av faget fra å bare gjelde det estetiske til å også omfatte «det produksjonsmessige og det funksjonelle og ergonomiske. […] Ut fra et designhistorisk synspunkt er det interessant å merke seg hvor lite stipreget Dahls arbeider er. De har snarere fått sin logiske form som resultat av et indre press som ligger i selve konseptet til produktene; hvordan de skulle produseres og brukes. De er ypperlige eksempler på 'formen følger funksjonen'-ideologien»[4]. Dahl ble den første formann i Interiørarkitektenes forening ved stiftelsen i 1945, og var også en av stifterne av industridesignerforeningen i 1955.
Han har fått Merket for god design seks ganger, fem ganger for elektriske ovner og en gang for et dørbeslag.[5] Han fikk Oslo bys stipend 1966 og Jacobprisen 1968.[4] Han ble æresmedlem av Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening i 1995.
Som pensjonist skrev han i 1994 boken Venezia, et kulturhistorisk eventyr.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «(no) Birger Dahl» i Norsk biografisk leksikon.
- ↑ Nekrolog i Aftenposten 19.8.1998
- ↑ futuraclassics Dahls lamper
- ↑ 4,0 4,1 Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957–1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
- ↑ norskdesign.no Søk i designpriser[død lenke]
- ↑ Tell forlag, 1994. ISBN 82-7522-031-9