Betsy Heard
| Betsy Heard |
|---|
Betsy Heard (født i 1759, død etter 1812)[1] var en euroafrikansk slavehandler og forretningskvinne.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Betsys far var en entreprenør som hadde reist fra Liverpool i England, til îles de Los utenfor kysten av det som nå er Guinea, på midten av 1700-tallet.[2] Moren hennes var afrikansk.[2] Faren hennes fulgte sannsynligvis lokal sedvane, som tilsa at en fremmed best etablerte sin posisjon i samfunnet ved å gifte seg med sin husverts slave eller en datter av en slavekvinne.[1]
Heards far sendte henne til England, mest sannsynlig nær Liverpool (hvor det vanligvis var 50-70 afrikanere og avkom av blandet rase av handelsfolk som fikk engelsk utdannelse[2]).[1][2]
Forretningskvinne, slavehandler[rediger | rediger kilde]
Etter å ha fullført studiene vendte hun tilbake til Vest-Afrika og opprettet en handelspost ved Bereira-elven, og gikk dermed i sin fars yrkesmessige fotspor.[2][3] Til slutt arvet hun farens slavehandelsfaktori og med dette overtok hun hans forretningsforbindelser.[1]
I 1794 hadde hun etablert monopol på slavehandelen i området og eide hovedverftet i Bereira, flere handelsskip og et varelager.[1] Denne suksessen var delvis på grunn av den islamske jihad ført av Futa Jallon; de overvunnede ble gjort til slaver. Bereira selv ble erobret av muslimene, men dette hadde ingen negativ effekt på hennes virksomhet.[2] Hun ble anerkjent som den uoffisielle dronning av elven frem til slutten av århundret.[2]
Hennes rikdom og politiske innflytelse ga henne også et rykte for diplomati; hun meklet en langvarig tvist som hadde vart fra 1800 til 1807 mellom flere lokale høvdinger og Sierra Leone Company, og avverget en krig.[4] [2] Hun ser ut til å ha trukket seg ut av slavehandelen etter dette.[2]
Ifølge en besøkende innredet hun sitt hus i europeisk stil.[4] I 1807 lot hun bygge et nytt hus.[2]
Hun vsynes å ha vært en slektning av Augustine Heard fra Heard & Company, som var involvert i den californiske opiumshandelen.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Pechacek, Laura Ann (7. februar 2008). Bonnie G. Smith, red. The Oxford Encyclopedia of Women in World History. Oxford University Press. s. 442. ISBN 978-0195148909.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 Thomas, Hugh (16. april 2013). The Slave Trade: The Story of the Atlantic Slave Trade: 1440-1870. Simon and Schuster. s. 342. ISBN 9781476737454. Besøkt 6. mai 2015.
- ↑ O. Collins, Robert (8. februar 2007). A History of Sub-Saharan Africa. Cambridge University Press. s. 211. ISBN 978-0521867467.
- ↑ 4,0 4,1 Hughes, Sarah Shaver; Hughes, Brady (29. april 2015). Women in World History: V. 2: Readings from 1500 to the Present. Routledge. s. 131–135. ISBN 9781317451822.
- ↑ Kienholz, M. (7. oktober 2008). Opium Traders and Their Worlds-Volume One: A Revisionist Exposé of the World's Greatest Opium Traders (på English). iUniverse. ISBN 9780595910786. Besøkt 6. mai 2015.