Astrud Gilberto
| Astrud Gilberto |
|---|
Astrud Evangelina Gilberto (født Weinert; 30. mars 1940 i São Salvador da Bahía i Brasil, død 5. juni 2023 i Philadelphia i USA[1]) var en brasiliansk sangerinne, komponist, jazzmusiker, låtskriver, særlig kjent for sine tolkinger av stilarten bossanova.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Astrud Evangelina Weinert ble født i Salvador i delstaten Bahia, men vokste opp Rio de Janeiro, dit familien flyttet i 1947. Astrud var datter til en brasiliansk mor, Evangelina født Lobão, og en tysk far, Fritz Weinert; hun hadde to søstre. Faren var språklære og underviste i tysk og i engelsk. Han vant seg også et visst ry som kunstmaler. De bodde på Avenida Atlântica i bydelen Copacabana, nettopp i de deler av Rio der bossanovaen ble utviklet i 1950-årene. Astrud ble flytende på flere språk;[3] og innflytelsen fra faren la grunnlaget for at hun under sin karriere skulle spille inn sanger på en rekke språk - portugisisk, engelsk, spansk, italiensk, fransk, tysk og japansk.
Hun giftet seg i 1959 med gitaristen João Gilberto (1931–2019), og de flyttet til USA tidlig i 1960-årene. Der ble hun boende resten av livet.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Hennes første bossanovasang på plate var «The Girl from Ipanema» av Antônio Carlos Jobim (1927–94), som hun ble internasjonalt svært kjent med.[4] Der spilte Stan Getz på saksofon. Den opprinnelige portugisiske 1964-versjonen het «Garota de Ipanema». Hun skilte seg fra Gilberto for å flytte sammen med Getz.[5]
Astrud Gilberto ga ut flere plater utover 1960-årene, fra 1970 med sine egne komposisjoner og på japansk, italiensk og fransk. Avstanden mellom hennes albumer ble etterhvert lengre og lengre. I 1977 kom albumet That Girl from Ipanema med discoversjoner av hennes største hits.[6] I 1983 gav hun ut sammen med jazz-basunisten Shigeharu Mukai (født 1949) albumet So & So: Mukai Meets Gilberto, eksklusivt for det japanske marked. Tre år etter fulgte Plus (eller Astrud Gilberto Plus James Last Orchestra), et samarbeid med den tyske orkesterlederen og komponisten James Last (1929–2014).
Fra 1982 turnerte hun en del med sønnen João Marcelo Gilberto (1960–) på bass. Hennes andre sønn, Gregory Lasorsa (1968–), fra hennes andre ekteskap,[7] spilte gitar på utgivelsen Temperance.[8] Det var i 1997, og den var produsert av studioet GregMar Productions, som hun drev sammen med de to sønnene.
Astrud Evangelina Gilberto gjestet Sandvika kino med sekstett den 11. desember 1988.[9] Til tekst av Ragnar Hovland ble Astrud med Marty Paichs orchester nevnt i «Min eigen song» av Odd Nordstoga.[10]
Hun hadde sine modne og senere år i Philadelphia. Selv om hun ikke offisielt trakk seg tilbsake, kunngjorde den 62 år gamle Astrud Gilberto i 2002 at hun tok «tok fri på ubestemt tid» fra offentlige opptredener.
Hun døde 83 år gammel den 5. juni 2023.
Diskografi[rediger | rediger kilde]
| Utgitt | Tittel | Utgivelsesår | Label | Format | Notater |
|---|---|---|---|---|---|
| 1964 | Getz Au Go Go | 1964 | Verve Records | LP, CD | Konsertalbum med den nye Stan Getz Quartet |
| 1965 | The Astrud Gilberto Album | 1965 | Verve Records | LP, CD, SACD | Første soloalbum. SACD kom ut 2011 i Japan |
| 1965 | The Shadow of Your Smile | 1965 | Verve Records | LP, CD | - |
| 1965 | Look to the Rainbow | 1965 | Verve Records | LP, CD | - |
| 1967 | Beach Samba | 1966 | Verve Records | LP, CD | En av 1001 Albums You Must Hear Before You Die |
| 1967 | A Certain Smile, a Certain Sadness | 1967 | Verve Records | LP, CD | med Walter Wanderley |
| 1968 | Windy | 1968 | Verve Records | LP, CD | - |
| 1969 | September 17, 1969 | 1969 | Verve Records | LP, CD | - |
| 1970 | I Haven't Got Anything Better To Do | 1970 | Verve Records | LP, CD | - |
| 1971 | Gilberto with Turrentine | 1971 | CTI Records | LP, CD | med Stanley Turrentine |
| 1972 | Now | 1972 | Perception Records | LP, CD, DVD-A | Utgitt på DVD-Audio av Silverline Records i 2002 |
| 1977 | That Girl From Ipanema | 1977 | Audio Fidelity Records | LP, CD | - |
| 1987 | Astrud Gilberto Plus James Last Orchestra | 1987 | Polygram Records | LP, CD | med James Last Orchestra |
| 1996 | Live In New York | 1989 | Pony Canyon | CD | Konsertalbum, utgitt bare i Asia |
| 1997 | Temperance | 1997 | Pony Canyon | CD | Utgitt bare i Asia |
| 2002 | Jungle | 2002 | Magya Productions | CD | Kun tilgjengelig på offisiell hjemmeside |
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 2000: Bossa Nova: The Story of the Brazilian Music That Seduced the World Castro, Ruy. (Publisert på engelsk i 2003).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Beaumont-Thomas, Ben (6. juni 2023). «Astrud Gilberto, bossa nova singer of The Girl from Ipanema, dies aged 83». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. juni 2023.
- ↑ «Astrud Gilberto: The Girl from Ipanema singer dies at 83». BBC News (på English). 6. juni 2023. Besøkt 6. juni 2023. «Astrud Gilberto, the Brazilian bossa nova singer best known for The Girl from Ipanema, has died aged 83.»
- ↑ «Why Astrud Gilberto Is So Much More Than 'The Girl From Ipanema'». Arkivert fra originalen 26. juni 2020. Besøkt 21. juli 2020.
- ↑ Astrud Gilberto i Store Norske Leksikon.
- ↑ John Twomey, The Troubled Genius of Stan Getz Arkivert 26. oktober 2014 hos Wayback Machine. i jazzsight.com, sist lest den 24. mars 2010.
- ↑ «Astrud Gilberto – That Girl From Ipanema» (på English). Besøkt 25. mars 2022.
- ↑ Astrud Gilberto fra www.encyclopedia.com, sist lest den 26. oktober 2017.
- ↑ Interview på astrudgilbert.com.
- ↑ Stein Kagge, Stjernen hentet lys fra salen i Aftenposten den 12. desember 1988.
- ↑ Min eigen song fra oddnordstoga.no.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata