Arvid Lindman

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arvid Lindman
Sveriges statsminister
2. oktober 1928–7. juni 1930
ForgjengerCarl Gustaf Ekman
EtterfølgerCarl Gustaf Ekman
29. mai 1906–7. oktober 1911
ForgjengerKarl Staaff
EtterfølgerKarl Staaff

Salomon Arvid Achates Lindman (1862–1936) var en svensk politiker og industrileder. Han var Sveriges statsminister fra 1906 til 1911 og fra 1928 til 1930, partileder i Allmänna valmansförbundet (nå Moderaterna) fra 1912 til 1935 og medlem av Sveriges riksdag i 30 år. Han var utdannet sjøoffiser og ble gjerne kalt «admiralen».

Familie og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Offiserslekten Lindman stammer fra det sørvestlige Sverige. Arvid Lindmans far, Achates Lindman, skulle bli offiser som sin far, men sykdom gjorde at han gikk inn som disponent ved jernverkene i Österby og Iggesund. Han var gift med Ebba Carolina Dahlgren. Arvid var det yngste av deres fem barn.[1]

Arvid Lindman gikk gymnaset i Hudiksvall og så sjøkrigsskolen i Stockholm. I 1892 ble han overflyttet til flåtereserven og trådte ut av aktiv tjeneste. Lindman ble forfremmet til kommandør i flåten i 1905 og kontreadmiral i flåtereserven i 1907.[2][3]

Han var administrerende direktør ved jernverkene i Iggesund og Strömbacka og i gruveselskapet LKAB, generaldirektør i Telegrafverket og styreformann i Telefonaktiebolaget L.M. Ericsson.

Arvid Lindman giftet seg i 1888 med Anna Lovisa (Annie) Almström, datter av Robert Almström, som var riksdagsmann og disponent ved Rörstrand. Arvid og Annie Lindman fikk en sønn og to døtre.[1]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Lindman ble valgt til Riksdagens førstekammer i 1904 og tilsluttet seg Protektionistiska majoritetspartiet. Under unionsoppløsningen høsten 1905 var Lindman sjøforsvarsminister i Christian Lundebergs samlingsregjering. Våren 1906 søkte Karl Staaffs regjering avskjed, etter å blitt felt i stemmerettsspørsmålet. Lindman dannet regjering og drev gjennom et kompromiss med allmenn stemmerett og forholdstallsvalg til Riksdagens andrekammer og gradert stemmerett til førstekammeret. Den allmenne stemmeretten gjorde at høyresiden mistet riksdagsflertallet og regjeringsmakten i 1911.

I 1912 ble Lindman innvalgt i andrekammeret. Gjennom sin ledelse av riksorganisasjonen Allmänna valmansförbundet og andrekammerets Lantmanna- och borgarparti, regnes Lindman som opphavsmannen til det moderne svenske partivesenet. I løpet av tyve år skapte Lindman en moderne valgkamporganisasjon med en sterk, sentralisert ledelse og kontroll over nominasjonene. I 1935 ble riksdagsgruppene slått sammen til Högern, som også ble navn på riksorganisasjonen. Lindman var pragmatisk og samarbeidsvillig, og henvendte seg veltalende og energisk til velgerne.

Lindman var utenriksminister i Carl Swartz' regjering i 1917. Kosakkvalget i 1928 lot Lindman danne en for ettertiden lite påaktet mindretallsregjering, som ble felt på korntollen av de frisinnede og sosialdemokratene i 1930. Han sørget for at Högern holdt avstand fra fascismen og nazismen. I 1936 omkom Lindman i en flyulykke i London.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Svenske[4]

Utenlandske[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 Thyselius, Erik (1912). «Släkten Lindman». Personhistorisk tidskrift (på svensk). 14 (4): 107–113. ISSN 0031-5699. 
  2. Westrin, Theodor (red.) (1912). «Lindman, Salomon Arvid Achates». Nordisk familjebok (på svensk). 16 (2 utg.). Stockholm. s. 640–643. 
  3. Kjellberg, H.E. (red.) (1937). «Märkligare dödsfall i Sverige». Svenska Dagbladets Årsbok (på svensk) (14 utg.). Stockholm: Åhlén & Holm. s. 255–257. 
  4. 4,0 4,1 Sveriges statskalender för året 1935 (på svensk). Uppsala og Stockholm: Almqvist & Wiksell. 1935. s. 372. ISSN 0347-7223. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata