Arrow patruljebåt
| Arrow patruljebåt | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Sri Lanka | ||
| Skipstype | Hurtiggående angrep/patruljebåt | ||
| Bygget | ved | ||
| Operativ | 2006- | ||
| Kostnad | Rs. 1,7 million (17 000 US dollar) | ||
| Byggeperiode | 2006- | ||
| Skip planlagt | 100 | ||
| Skip i tjeneste | 100 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 5,49 meter | ||
| Framdrift | en 200 hp utenbordsmotor | ||
| Bestykning | 23mm maskinkanon, 7,62mm PKM maskingeværer | ||
| Mannskap | 3-5 | ||
Arrow er hurtiggående angreps-/patruljebåter som er serieprodusert for Sri Lankas marine. Navnet har båttypen fått fra det pilformede skroget.
Båtene brukes av de maritime spesialstyrkene Special Boat Squadron (SBS) og av Rapid Action Boat Squadron (RABS). Tross størrelsen, med 5,49 meter i lengde, er båtene tungt bestykket: Det primære våpensystemet er en 23 mm maskinkanon eller en automatisk granatkaster, og i tillegg har båtene et utvalg av 7,62 mm maskingeværer.[1][2]
Arrow-båtene har vist seg å være en stabil kanonplattform, tross en meget høy hastighet og stor manøvreringsdyktighet. Båttypen har også blitt tatt i bruk for kystnære patruljeoppdrag.
Arrow-båtene[rediger | rediger kilde]
Under den tredje Eelam-krigen 1995–2001 opplevde Sri Lankas marine (SLN) at de større patruljefartøyene var sårbare for angrep fra mindre og lettere – og dermed hurtiggående – båter. Små kamuflerte selvmordsbåter kunne komme nær målet under sjøslag. For å avverge tap av de kostbare krigsfartøyene, og ta opp kampen med Sjøtigrene (marin avdeling av Tamiltigrene), ønsket SLN å utvikle småfartøy som med hastighet og manøvreringsdyktighet kunne stoppe angrepene fra selvmordsbåter.[3][4]
Etter at våpenstillstanden startet i februar 2002 studerte SLN Tamiltigrenes kampfartøydesign. Den første prototypen ble sjøsatt i 2006, og etter innledende tester ble det besluttet å starte masseproduksjon.[5] The Special Boat Squadron (SBS) fikk båtene, med ansvar for å forhindre selvmordsbåter fra å ramme SLNs fartøy og deretter å møte sjøtigrene på grunnere farvann. Forskjellige varianter ble produsert – i tillegg til den vanlige varianten med én utenbordsmotor finnes det en utgave med to. Begge typer har et skrog på 5,49 meters lengde, glassfiberforsterket uten pansring, for å oppnå lav vekt.
Det primære våpensystemet for Arrow-patruljebåten er et 23 mm automatisk kanonskyts. Dette er balansert slik at dette ikke påvirker båtens stabilitet under kamp. Varianter av båttypen har erstattet 23 mm maskinkanonen med en automatisk granatkaster, for større slagkraftighet. På hver side av båten monterte man flere frittstående maskingeværer av type 7,62mm PKM.
Arrow-båtene i kamp[rediger | rediger kilde]
Arrow-patruljebåter med kapasitet for angrepsoppdrag er i tjeneste for SLN-spesialstyrkene The Special Boat Squadron. I 2006–2007 ble konseptet videreutviklet, og sluttresultatet ble en båt med meget god balanse mellom motorkraft, våpen og vekt.
De første tjue Arrow-båtene ble sendt til Kallarawa utenfor Nilaweli i Trincomalee-distriktet, like nord for byen Trincomalee. Sjøtigrenes selvmordsbåter var mest aktive langs østkysten. Etter hvert som flere og flere av disse grunngående båtene kom til, kunne SLN flytte de større patruljebåtene, inkludert Dvora-kanonbåtene, lengre vekk fra kysten og ut i mer røft sjø. Dermed hadde SLN skapt to sikkerhetssoner rundt de viktige områdene som måtte beskyttes mot angrep.
De raske Arrow-båtene endret sjøkrigen dramatisk. Med høy hastighet kunne båtene hjelpe de større patruljebåtene i sjøslag med Sjøtigrene, som ble utmanøvrert. SBS hadde praktisk talt tatt i bruk Sjøtigrenes egen taktikk og våpen i kampen mot dem. Det var ikke lett å skille mellom de mindre Sjøtiger-fartøyene og Arrow-båtene mens et sjøslag pågikk.[6]
I 2008 ble den nye spesialstyrkeenheten Rapid Action Boats Squadron (RABS) dannet. Dermed utvidet SLN Arrow-båtenes operasjonsområde langs østkysten, inkludert Nayaru-lagunen og Pulmoddai. Dette omfattet Jaffna-lagunen fra Point Pedro i nord til Kilali-lagunen, som leder mot stredet mellom Jaffna-halvøya og resten av landet der Elefantpasset ligger. Cirka hundre båter har blitt tatt i bruk, og disse skal ha operert meget godt under slagene mot Sjøtigrene.[7]
Nummer hundre i serieproduksjonen av Arrow-båtene ble sjøsatt av SLN på marinebasen SLNS Gemunu på Welisara 11. september 2008, under en seremoni bivånet av flere høytstående politikerne og offiserer. Blant disse var Gotabhaya Rajapaksa, presidentens bror og sekretær for forsvarsministeriet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «LCS Alternatives: Sri Lankan Arrow boat». New Wars (på English). 2. januar 2009. Besøkt 10. januar 2025.
- ↑ «Sri Lankan Navy's Entry into the Red Sea». International Policy Digest (på English). Besøkt 10. januar 2025.
- ↑ «IESL Digital SLEN». iesl.lk (på English). Besøkt 10. januar 2025.
- ↑ Dishan Joseph (17. mai 2024). «Cruising the Waves of Victory». Daily News (på English). Daily News. Besøkt 10. januar 2025.
- ↑ «Cedric Martensteyn and the SBS “Arrow” Boats». Thuppahi's Blog (på English). 19. april 2021. Besøkt 10. januar 2025.
- ↑ «Asymmetric Warfare at Sea: The Case of Sri Lanka – Ilankai Tamil Sangam». sangam.org. Besøkt 10. januar 2025.
- ↑ «Sri Lanka Navy». news.navy.lk. Besøkt 10. januar 2025.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Ravin Edirisinghe Asian Tribune 12. sept. 2008
- Ranil Wijayapala Daily News
- Navys crucial innovation hailed success
- Dhaneshi Yatawara Sunday Observer 14. sept. 2008