Arnaldur Indriðason
| Arnaldur Indriðason |
|---|
Arnaldur Indriðason (født 28. januar 1961 i Reykjavík) er en islandsk forfatter.[1]
Fra 1981 til 1982 var han journalist i Morgunblaðið.[2] Etter dette arbeidet han som frilans-skribent. Han tok i 1996 B.A. i historie ved Háskóli Íslands (Universitetet i Reykjavik).[1]
Arnaldur debuterte med kriminalromanen Synir duftsins i 1997. I 2004 kom han for første gang ut på norsk, med romanen Myren.[1]
I flere år på 2000-tallet har Arnaldur vært Islands mest populære forfatter. Han har toppet bestselgerlistene år etter år, og i 2004 var sju av de ti mest utlånte bøkene ved Reykjavík bibliotek forfattet av ham.[trenger referanse]
Kriminalromanene hans er oversatt til mer enn 40 språk, og mer enn 14 millioner eksemplarer er solgt.[3]
Indridason har mottatt en rekke priser. I to år på rad fikk han Glassnøkkelprisen, og i 2005 vant han den prestisjefulle Gold Dagger Award fra britiske Crime Writers' Association.[1][4] I 2021 mottok han, på det islandske språkets dag, Jónas Hallgrímsson-prisen for sitt bidrag til det islandske språket.[5]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Synir duftsins (1997)
- Dauðarósir (1998)
- Napóleonsskjölin (1999)
- Mýrin (2000)
- Leyndardómar Reykjavíkur 2000 (2000) (kollektivroman, ett kapittel)
- Grafarþögn (2001)
- Röddin (2002)
- Bettý (2003)
- Kleifarvatn (2004)
- Vetrarborgin (2005)
- Konungsbók (2006)
- Harðskafi (2007)
- Myrká (2008)
- Svörtuloft (2009)
- Furðustrandir (2010)
- Einvígið (2011)
- Reykjavíkurnætur (2012)
- Skuggasund (2013)
- Kamp Knox (2014)
- Þýska húsiđ (2015)
- Petsamo (2016)
- Myrkrið veit (2017)
- Stúlkan hjá brúnni (2018)
- Tregasteinn (2019)
Oversettelser til norsk[rediger | rediger kilde]
| Norsk tittel | Utgitt | Originaltittel | Utgitt |
| Myren | 2004 | Mýrin | 2000 |
| Gravstille | 2005 | Grafarþögn | 2001 |
| Røsten | 2006 | Röddin | 2002 |
| Vannet | 2007 | Kleifarvatn | 2004 |
| Vinterbyen | 2008 | Vetrarborgin | 2005 |
| Fjellet | 2009 | Harðskafi | 2007 |
| Irrganger | 2010 | Myrká | 2008 |
| Anger | 2011 | Svörtuloft | 2009 |
| Hjemstavn | 2012 | Furðustrandir | 2010 |
| Tvekampen | 2013 | Einvígið | 2011 |
| Reykjaviknetter | 2014 | Reykjavíkurnætur | 2012 |
| Skuggasund | 2015 | Skuggasund | 2013 |
| Glemt | 2016 | Kamp Knox | 2014 |
| Skumring | 2017 | Þýska húsið | 2015 |
| Fluktruten | 2018 | Petsamo | 2016 |
| Mørket vet | 2019 | Myrkrið veit | 2017 |
| Jenta ved broen | 2020 | Stúlkan hjá brúnni | 2018 |
| Den tause moren | 2021 | Tregasteinn | 2019 |
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Glassnøkkelen 2002, for Mýrin
- Glassnøkkelen 2003, for Grafarþögn
- The Martin Beck Award 2005, for Änglarösten (Röddin)[1]
- The Gold Dagger 2005, for Silence of the Grave (Grafarþögn)
- Grand Prix de Littérature Policière 2007, for La Voix (Röddin)
- The Barry Award for beste krimroman 2009, for The Draining Lake (Kleifarvatn)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Arnaldur Indridason». www.cappelendamm.no (på norsk). Cappelen Damm. Besøkt 14. februar 2022.
- ↑ «Arnaldur Indridason». Bokklubben. Arkivert fra originalen 14. februar 2022. Besøkt 14. februar 2022.
- ↑ Vala Hafstað (28. oktober 2019). «Writer Arnaldur Indriðason ‘Better Change His Name’». Iceland Monitor. Besøkt 14. februar 2022.
- ↑ NRK (30. mai 2003). «Glassnøkkelen til Island». NRK. Besøkt 14. februar 2022.
- ↑ Vala Hafstað (17. november 2021). «Arnaldur Indriðason Receives Icelandic Language Award». Iceland Monitor. Besøkt 14. februar 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (en) Reykjavík bibliotek: Arnaldur Indriðasons biografi
- (en) Úlfhildur Dagsdóttir: Arnaldur Indriðasons verker
- (no) Bibliografi, BibSys