Anton A. Furuseth

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Anton A. Furuseth

Anton Antonsen Furuseth (1900–1979) var en norsk ingeniør, disponent og kommunepolitiker i Strinda.

Han vokste opp på Øvre Furuset i Ullensaker, slektsgården til hans mor Dorthea. Faren, A. Chr. Furuseth, var gårdbruker, underoffiser, kommunepolitiker og direktør i Ullensaker sparebank.[1][2]

Han utdannet seg til elektroingeniør ved NTH og fikk sin første stilling i Akershus elektrisitetsverk, som assistent hos driftsingeniøren ved Rånåsfoss kraftstasjon.[2]

I 1929 ble han disponent ved Strinden Teglverk.[2] Teglverket hadde blitt etablert av Hans Chr. Furulund fra Ullensaker, som fikk med seg mange andre ullsokninger som interessenter. Anton A. Furuseth satt som største eier og leder for bedriften frem til han ble pensjonist i 1972. Driften opphørte noen år senere.[3]

Furuseth representerte Høyre i Strinda kommunestyre og formannskap. Han var ordfører i Strinda i perioden 1935–1937.[2][4] Han var også oppnevnt som ordfører i første halvår av 1941, men ble fritatt og erstattet med en NS-mann.[4] Furuseth var ordfører i forstanderskapet og senere styreformann i Strindens Sparebank i 26 år.[2][5] Han var formann i fylkesstyret i Sør-Trøndelag Høyre fra 1949 til 1950.[6][7]

Anton Furuseths veg i Granåslia i Trondheim er oppkalt etter ham.

Referanser

  1. Nesten, Hans (red.) (1951). Ullensaker: en bygdebok. III. Ullensaker. s. 57. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Amundsen, O. Delphin (1950). Vi fra NTH: De neste ti kull 1920–1929. Oslo: Dreyer. s. 21. 
  3. Habberstad, Jan Åge (2006). «Historien om Strinden Teglverk». I Vik, Knut L. Strinda den gang da: årbok for Strinda historielag. 6. Trondheim. s. 7–25. ISBN 82-92357-06-8. ISSN 1502-2315. 
  4. 4,0 4,1 Osnes, H. m.fl. (red.) (1948). Strinda bygdebok. III. Trondheim. s. 268–269. 
  5. «Anton A. Furuseth». Adresseavisen: 15. 2. januar 1980. 
  6. «Disponent Furuseth ny formann». Adresseavisen: 3. 5. april 1949. 
  7. Referat fra Sør-Trøndelag Høyres årsmøte i Adresseavisen, 6. juni 1950, s. 3.
Autoritetsdata