Anine Kierulf

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Anine Kierulf

Ewa Anine Kierulf (født 1974) er en norsk jurist. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), der hun var fagdirektør 2017–2019.[1] Hennes fagfelt er konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Kierulf har juridikum fra Universitetet i Oslo, LL.M. fra Northwestern University, Chicago (2001) og ph.d. fra Universitetet i Oslo i 2014.[2] Hennes faglige arbeid er ifølge Google Scholar sitert rundt 200 ganger i vitenskapelig litteratur (2023).[3]

Hun har vært rådgiver for Europarådet, advokat og senioradvokat i Advokatfirmaet Schjødts prosedyreavdeling (2001–2009), og var dommerfullmektig ved Ringerike tingrett (2004–2006, vikariat i 2014). Kierulf er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, og styremedlem i Fritt Ord, Montebellostiftelsen og Ord og Form. Hun har tidligere styreerfaring fra OHC arkitektur&design, Dagsavisen, Pax forlag, Kreftforeningen, Rådet for DNT Oslo og Omegn, og Morgenbladet.

I 2013 ble Kierulf Natt&Dags «årets stemme» som «en forbilledlig formidler av jus i den offentlige debatten, og fordi hun protesterer mot en innadvendt og berøringsvegrende kultur i akademia».[4] I 2015 ble hun tildelt Norges forskningsråds formidlingspris «for å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter og ytringsfrihet»[5] Samme år fikk hun Akademikerprisen for «forskning og engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter»[6]

I 2021–2022 ledet Kierulf et ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å utrede problemstillinger omkring akademisk ytringsfrihet.[7] Det resulterte i NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag, datert 21. mars 2022. Utredningen ble kåret til "Årets navn i akademia" av avisen Khrono.

Kierulf giftet seg i 2006 med sosiolog, idéhistoriker og nå professor emeritus Rune Slagstad.[8][9] Hun er datter av spesialpedagog Christina A. Bjercke og professor emeritus i medisin Peter B. Kierulf.[10]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Høyesterett og Knut Hamsun, Anine Kierulf og Cato Schiøtz Gyldendal (2004)
  • Freedom of Speech Abridged?, Anine Kierulf og Helge Rønning (eds.) Nordicom (2009)[11]
  • Taking Judicial Review Seriously, University of Oslo (2014) ISSN 1890-2375
  • Judicial Review in Norway - A Bicentennial Debate (2018) ISBN 9781108426688[12]
  • Rett frem, Fagbokforlaget (2020) ISBN 9788245035117
  • Hva er ytringsfrihet? Universitetsforlaget (2021) ISBN 9788215047577
  • Hatkrim, Kai Spurkland, Ingjerd Hansen, Anine Kierulf, Gyldendal (2023)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Jurister: Greit med forbud mot å dekke til ansiktet i skolen». framtidinord.no. 12. juni 2017. Arkivert fra originalen 23. juni 2017. Besøkt 12. juni 2017. 
  2. Om domstolenes prøvelsesrett og utviklingen av norsk ytringsfrihetsbeskyttelse http://www.jus.uio.no/english/research/news-and-events/events/disputations/kierulf-anine.html
  3. «Anine Kierulf». Google Scholar. Besøkt 20. april 2023. 
  4. «Natt&Dag: «Vinnerne av Osloprisen» (8. februar 2014)». Arkivert fra originalen 8. februar 2014. Besøkt 22. februar 2014. 
  5. forskningsradet.no Forskningsrådets priser til Harald Stenmark, Borregaard og Anine Kierulf Arkivert 26. september 2015 hos Wayback Machine. 22.09.2015
  6. Anine Kierulf får Akademikerprisen 2015 Arkivert 25. mars 2016 hos Wayback Machine. 13.10.2015
  7. Kunnskapsdepartementet (20. juli 2021). «Anine Kierulf skal lede ekspertgruppen som skal se på akademisk ytringsfrihet». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 1. april 2022. 
  8. «Ytringsfriskusen». www.dn.no. Besøkt 11. desember 2016. 
  9. En annen Anine -- Portrettintervju i Klassekampen 13. november 2021
  10. Sejersted, Francis. «Rune Slagstad». Norsk biografisk leksikon. snl.no. Besøkt 14. juni 2021. 
  11. International Journal of Communication 3 (2009), Book Review 916-919 http://ijoc.org/ojs/index.php/ijoc/article/viewFile/661/370 Arkivert 26. november 2009 hos Wayback Machine.
  12. «Judicial review norway bicentennial debate | Constitutional and administrative law». Cambridge University Press (på English). Besøkt 22. juni 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata