Andrej Gromyko
Andrej Andrejevitsj Gromyko (russisk: Андрей Андреевич Громыко, belarusisk: Андрэй Андрэевіч Грамыка, født 5. julijul./ 18. juli 1909greg., død 2. juli 1989) var en sovjetisk politiker og diplomat. Gromyko var Sovjetunionens utenriksminister 1957−1985 og deretter Sovjetunionens president 1985−1988.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Andrej Gromyko ble født i en bondefamilie i den belarusiske landsbyen Staryje Gromyki, i nærheten av Gomel. Han studerte jordbruk ved Minsk skole for jordbruksteknikk og tok avgangseksamen i 1936.
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Senere arbeidet han som økonom ved Økonomisk Institutt i Moskva. Gromyko ble ansatt i utenriksdepartementet i 1939 etter Josef Stalins utrenskelser i den delen av departementet som hadde ansvaret for Nord- og Sør-Amerika.
Ambassadør[rediger | rediger kilde]
Han ble snart sendt til USA, hvor han først arbeidet og senere ble utnevnt til ambassadør i den sovjetiske ambassade.
Han spilte en viktig rolle i å koordinere samarbeidet mellom USA og Sovjetunionen under andre verdenskrig, og var en fremtredende skikkelse under hendelser som Jaltakonferansen. Den 10. april 1946 fratrådte han sin stilling i Washington og begynte å arbeide med FN-spørsmål.
I 1946 ble han Sovjetunionens representant i FNs sikkerhetsråd. Han var ambassadør i Storbritannia fra 1952 til 1953.
Utenriksminister[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Han var deretter Sovjetunionens utenriksminister, og forble det i 28 år. Han ble direkte involvert i Cubakrisen og møtte USAs president John F. Kennedy under krisen. Gromyko hjalp også til med nedrustningsavtaler som ABM-avtalen, SALT-avtalene, INF-avtalen og Start-avtalene. I Bresjnevs regjeringstid deltok han i avspenningspolitikken mellom supermaktene USA og Sovjetunionen, og var aktiv i arbeidet med ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Gromyko trodde alltid på Sovjetunionens status som supermakt, og stod fast på at ingen viktige internasjonale avtaler kunne oppnås uten dens deltagelse.
Senere verv[rediger | rediger kilde]
I 1985 ble Gromyko erstattet av Eduard Sjevardnadse som utenriksminister. Da var han blitt den sovjetiske utenriksminister som hadde bekledt dette embedet lengst. Gromyko ble medlem av Politbyrået i 1973, og ble formann av Det øverste sovjet - og dermed landets (rent seremonielle) statsoverhode - fra 2. juli 1985 til 1. oktober 1988. Hans konservative innstlling førte til at han da ble fortrengt fra embedet.
Han døde i Moskva året etter, den 2. juli 1989.
Gromyko hadde en kone ved navn Ljudmila (død 2004) og en sønn ved navn Anatolij (født 1932).
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata