Andreas Kirkerup

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Andreas Kirkerup
Det kinesiske tehuset av Andreas Kirkerup i Frederiksberg Have
Foto: Daniel Stello
Lystslottet LiselundMøn
Foto: Niels Elgaard Larsen
Brede hovedbygning
Foto: Christian Lylloff

Andreas Johannes Kirkerup (født 9. juni 1749 i København, død 22. oktober 1810 samme sted[1]) var en dansk klassisistisk arkitekt, hoffbyggmester og brannmajor. Han gikk først i tømmerlære hos Johan Boye Junge og deretter på Kunstakademiet under C.F. Harsdorff.

Han er særlig kjent for å ha tegnet flere store herregårder, i tillegg til at han spilte en vesentlig rolle i gjenoppbyggingen av København etter bybrannen i 1795 sammen med blant andre Andreas Hallander og Johan Martin Quist.

Kirkerup var arkitekt for Ingeniørkorpset og ble utnevnt til hofftømrermester i 1775 og hoffarkitekt i 1791. Han var en av Harsdorffs dyktige elever, men led samtidig også i en viss grad under at de fleste oppgaver gikk til læremesteren og ikke til ham selv.[2] Samtidig spente Kirkerups innsats vidt – fra herregårder og lystanlegg til borgerhus og offentlige militærbygninger. Liselund og Næsseslottet er to verk av Kirkerup, og som sammen med Det kinesiske lysthus i Frederiksberg Have er blant hans mest kjente bygninger. Stort sett alle Kirkerups verk som fremdeles eksisterer har blitt fredet.

Parallelt med utdannelsen på Akademiet ble han i 1772 sprøytemester i brannkorpset og steg i gradene inntil han i 1801 ble 1. meddirektør og i 1803 brannmajor.[1] I egenskap av brannmajor ledet han slukkingen under Københavns bombardement i 1807, hvor han kom alvorlig til skade og døde tre år senere av skadene han hadde pådratt seg.[2] I 1808 ble han ridder av Dannebrogordenen.

Utvalgte verk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 Andreas Kirkerup fra Dansk biografisk leksikon / Prosjekt Runeberg (besøkt 23. august 2014)
  2. 2,0 2,1 (da) Andreas KirkerupKunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
  3. Brede Hovedbygning Arkivert 14. august 2014 hos Wayback Machine. fra Nationalmuseet (besøkt 14. august 2014)
  4. «Sag: Den gamle Rytterkaserne» (på dansk). Fredede & bevaringsværdige bygninger / Slots- og Kulturstyrelsen. Besøkt 21. juli 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata