André Marie
| André Marie |
|---|
André Désiré Paul Marie (født 3. desember 1897 i Honfleur, Calvados, død 12. juni 1974 i Rouen) var en fransk jurist, politiker og statsminister.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
André Marie var sønn av en lærer, gikk på skole i Honfleur og på gymnasiet i Rouen. Ved utbruddet av første verdenskrig studerte han jus. Han ble dekorert for sin innsats i krigen. Etter krigens slutt gjenopptok han studiene i Caen og praktiserte som advokat ved ankedomstolen i Rouen.[1]
Marie var politisk radikal og ble i 1928 valgt for Rouen til Frankrikes nasjonalforsamling. Han var fra 1928 til 1940 generalråd for kantonen Pavilly. Marie ble i 1933 understatssekretær i Albert Sarrauts regjering, for spørsmål knyttet til Alsace-Lorraine. I 1934 ble han av regjeringen Daladier og ble fransk delegat i Folkeforbundet.[1]
Han meldte seg frivillig til tjeneste i andre verdenskrig og ble i 1940 tatt til fange av tyskerne. Dette medførte at han ikke var til stede under avstemningen i parlamentet 10. juli 1940 om oppløsningen av Den tredje franske republikk.[2] Hans status som frontkjemper i første verdenskrig gjorde at han ble sluppet fri, og han tok deretter straks kontakt med den franske motstandsbevegelse. Marie ble på nytt tatt til fange og satt i perioden 1943 til 1944 i Buchenwald konsentrasjonsleir.[1]
André Marie ble i 1945 på nytt valgt til Frankrikes parlament, der han var medlem helt til 1962.[2] Han var Frankrikes statsminister (Président du Conseil) fra juli 1948 til november samme år.[3][4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «André Marie - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 5. april 2020.
- ↑ 2,0 2,1 «André Marie - Base de données des députés français depuis 1789 - Assemblée nationale». www2.assemblee-nationale.fr. Besøkt 5. april 2020.
- ↑ «French ministries, political parties, etc. from 1870». rulers.org. Besøkt 5. april 2020.
- ↑ «PM20Jh. Mappe=P019419». webopac.hwwa.de. Besøkt 5. april 2020.