André François-Poncet

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
André François-Poncet
André François-Poncet med Erhard Milch

André François-Poncet (født 13. juni 1887 i Provins i departementet Seine-et-Marne i Frankrike, død 8. januar 1978 i Paris) var en fransk politiker og diplomat hvis postering som ambassadør i Tyskland gjorde ham til førstehåndsvitne til Adolf Hitler og nazistpartiets vei til maken og nazistregimets krigsforberedelser.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

François-Poncet var sønn av en rådgiver til appelldomstolen i Paris.[trenger referanse] Han studerte journalistikk og så germanistikk ved Paris Institute of Political Studies.[trenger referanse] Et av François-Poncets tidlige skriftlige verker formidlet hans observasjoner fra en rekke reiser til Det tyske rike i årene forut for første verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han som løytnant i infanteriet.

Diplomat[rediger | rediger kilde]

Mellom 1917 og 1919 var han tilknyttet presseavdelingen ved den franske ambassade i Bern i Sveits. Deretter var han International Economic Mission[trenger referanse] i USA og hadde en rekke andre diplomatiske oppdrag under forskjellige franske statsledere.

Ambassadør i Berlin[rediger | rediger kilde]

Han var delegat til Folkeforbundet, og ble i august 1931 utnevnt til stats-undersekretær og til ambassadør til Weimar-Tyskland. Fra sin post i Berlin ble François-Poncet vitne til hvordan Hitler ble sterkere, og kom til makt, og så hvordan landet ble omstilt til krigsforberedelser. François-Poncet ble beskrevet av den amerikanske journalist William Shirer i bokenThe Rise and Fall of the Third Reich som «den best informerte diplomat i Berlin», men hans mange advarsler om Hitlers intensjoner ble for det meste neglisjert av den franske regjering.[trenger referanse]

François-Poncet ble trukket urimelig inn i utrenskningen kalt de lange knivers natt idet Hitler, som skulle begrunne drapene, viste til en middag som François-Poncet hadde vært med på sammen med Ernst Röhm og Kurt von Schleicher som bevis på at disse menn hadde konspirert med franskmennene om å styrke den tyske regjering. Bevisene var fabrikkerte, François-Poncet ble ikke nevnty ved navn, og noen åpen beskyldning kom ikke.[1][2]

Kort etter Münchenavtalen ble undertegnet i 1938 forlot François-Poncet sin post som fransk ambassadør til Tysklands etter et farvelbesøk hos Hitler i Ørneredet den 18. oktober 1938.

Ambassadør i Roma[rediger | rediger kilde]

Han ble da utnevnt til ambassadør i Roma, og forble dette til Italia erklærte Frankrike krig i 1940.

Arrestert[rediger | rediger kilde]

François-Poncet ble arrestert av Gestapo under den tyske okkupasjon av Frankrike og holdt i fangenskap i tre år.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I 1949 ble han utnevnt til fransk høykommissær til Vest-Tyskland og ble etter en tid ambassadør. François-Poncet ble i denne post til 1955.

Han ble senere visepresident og så president for det franske Røde Kors. I 1952 ble han innvalgt i Académie française.

François-Poncet bidro med artikler til avisen Le Figaro, og skrev en rekke bøker, noen av dem basert på erfaringene som ambassadør til Tyskland i 1930-årene.

André François-Poncet var far til Jean François-Poncet, som også ble politiker og diplomat. Sønnen var utenriksminister under president Valéry Giscard d'Estaing.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • La France et les Huit Heures, Paris, 1922.
  • La Vie et l'Œuvre de Robert Pinot, Paris, Armand Colin, 1927.
  • Souvenirs d'une ambassade à Berlin, septembre 1931-octobre 1938, Paris, Flammarion, 1947.
  • De Versailles à Potsdam. La France et le problème allemand contemporain, 1919-1945, Paris, Flammarion, 1948.
  • Carnets d'un captif, Arthème Fayard, Paris, 1952.
  • Au palais Farnèse. Souvenir d’une ambassade à Rome 1938-1940, Fayard, Paris, 1961.
  • Au fil des jours, propos d'un libéral 1942-1962, Flammarion, 1962.
  • Au fil des jours, propos d'un libéral 1962-1965, Flammarion, 1966.
  • Stendhal en Allemagne, Hachette, 1967.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Bennett, John (1967). The Nemesis of Power: The German Army in Politics 1918–1945, p. 327
  2. Larson, Erik (2011). In the Garden of Beasts, chapter 51

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Manfred Bock: Zur Perzeption der frühen Bundesrepublik Deutschland in der französischen Diplomatie: Die Bonner Monatsberichte des Hochkommissars André François-Poncet 1949 bis 1955. I: Francia, 15, 1987, s. 579–658.
  • Claus W. Schäfer: André François-Poncet als Botschafter in Berlin (1931–1938). Oldenbourg, München 2004, ISBN 978-3-486-56844-8, perspectivia.net

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata