Ambrosius J. Lutz
Ambrosius J. Lutz O.P. (opprinnelig Joseph, født 29. september 1875 i Kolmar i Elsass i Tyskland, død 25. november 1955 i Oslo)[1] var en katolsk prest tilhørende dominikanerordenen som virket i Norge fra 1923 til sin død. Han var teolog og organist, folkeopplyser og komponist, forfatter og oversetter. I Norge ble han en av de mest profilerte forsvarerne av den katolske tro.
Fransk ... eller tysk?[rediger | rediger kilde]
Hans hjemstavn - i Alsace eller Elsass - hadde en slik omskiftende historie at han både kan betraktes som tysk og som fransk. Kort før hans fødsel hadde Frankrike tapt Alsace, som ble overført til keiserdømmet Tyskland. Etter Første verdenskrig ble området i 1919 atter del av Frankrike. I 1940 ble Elsass del av Det tyske rike; i 1945 ble det fransk. Det må imidlertid sies at befolkningen i hans trakter, som var overveiende av tysk kulturpreg, identifiserte seg sterkt med det franske. Det gjorde også den unge Lutz.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Joseph Lutz ble født i Kolmar (Colmar), men vokste opp i Kaysersberg. Som sitt bysbarn og jevngamle venn, den protestantiske senere teologen og legen Albert Schweitzer (1875–1965, som i 1952 vant Nobels fredspris for sitt medisinske arbeid i Afrika og sitt engasjement mot atomvåpen), spilte Lutz orgel og var en stor beundrer av Johann Sebastian Bach.
Han trådte inn i dominikanerordenen som nittenåring, og fikk da klosternavnet Ambrosius. Han ble presteviet den 29. juli 1900 i Flavigny i Frankrike. Han arbeidet i Mosul i Mosul vilayet i Det osmanske rike som professor ved byens kaldéiske presteseminar (1900-05), deretter i Palermo, i Frankrike, i Wien (to år), og som lasarettprest i Mühlhausen i Elsass under første verdenskrig.
Han kom til Norge den 1. mai 1923,[2] og var del av det trekløver av franske dominikanere som bygde opp sin ordens nærvær med en kommunitet i Neuberggaten på Majorstua i Oslo (St. Dominikus kirke og kloster). Oslo hadde i denne periode kun to katolske menigheter, og p. Lutz ble allerede den 24. august 1923 engasjert i sjelesorgen i St. Olav kirke og var kapellan der til i det minste 1931. Høsten 1931 ble han konstituert som spiritual ved «Vor Frue Villa» (Oslo), men fikk etter kort tid avløsning av pastor Peter Ugen.[3]
Han var en tid fast medarbeider for tidsskriftet St. Olav.
Gjennom hele sin tid i Norge var han åndelig rådgiver for Norges katolske kvinneforbund.[4]
I boken Norvegia Catholica (utgitt i 1942) skriver msgr. Karl Kjelstrup blant annet:
- Den mest produktive geistlige vår misjon har hatt, er imidlertid uten tvil dominikanerpateren Ambrosius Lutz. Med sin store lærdom, sin strålende intelligens og sin nær sagt fenomenale arbeidskraft er pater Lutz for tiden vår misjons største kraft, både som forfatter og som foredragsholder. Foruten sine lødige artikler i «St. Olav» og i «Kimer i Klokker» såvel som i det svenske tidsskrift «Credo» [...] har pater Lutz utgitt følgende større og mindre skrifter: «Kors og Alter», «Avladen og de helliges samfund», «Katolicismen og det personlige Gudsforhold», «Mennesket og Samfundet», «Den katolske Moral for offentlighetens domstol». «Lourdes og dets Mirakler», «Hvad har Luther å gi oss?» «Den katolske religion fremstillet for moderne protestanter», «Kristendommen i apostlenes dager», «Protestanter og Katolikker» og «Gud». De fleste av disse skrifter er utkommet på «St. Olavs Forbunds Forlag», et par hos Olaf Norli, og den sistnevnte på Pauluskredtsens Forlag i Kbhv. Det kan visstnok sies om enkelte av disse skrifter, som f. eks. «Gud», at de ligger litt for høgt for folk uten akademisk dannelse eller filosofisk trening, men så er der til gjengjeld andre (f. eks. «Protestanter og Katolikker») som er populært og underholdende skrevet. Måtte de alle finne stor utbredelse. [5]
Senere, i 1944, skrev han verket Kjenn din religion. Det kom som føljetong i St Olav i bladets utgivelser i 1944 til etter krigsslutt i 1945, om ble utgitt i bokform høsten 1945.
Hans undervisning inspirerte mange til å konvertere til katolisismen. Personlig forestod han konversjonsakten til 71 voksne innen St. Olavs menighet i Oslo[6] (som omfattet hovedstadens vestlige halvdel) i perioden 1924 til 1954. Blant dem var Ragnhild Foss (1929), Eva Dithmer-Vanberg (1932), Thoralf Andreas Norheim (1937), Daniel Andreas Haakonsen (1942), Gottfried Rieber-Mohn (klosternavn: Hallvard) (1943), Fredrik Wilhelm Elvedahl (1946), Wilfred Kristian Jensenius (1946), og Finn Halvorsen (1948), Ørnulf Ranheimsæther (1953) og Vera Heyerdahl (1954).
Pater Lutz’ innsats for norsk, katolsk salmesang er betydelig. Av hans 40—50 melodier var det mange som fikk sin plass i menighetene landet over. Ikke minst fortjenstfullt var at han tok for seg noen av Ragnhild Foss’ gjendiktninger av latinske hymner og sekvenser.[7]
Han døde den 25. november 1955 i Oslo på Vår Frues Hospital, 80 år gammel.
Oversettelser[rediger | rediger kilde]
- Blaise Pascal: Tanker. Oversatt og med innledning av Ambrosius J. Lutz, prest i Dominikanerordenen. 1946. Bokutstyr ved Ørnulf Ranheimsæter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ St. Olav, årg. 67, nr 44-46, 1. desember 1955, s.335
- ↑ Norvegia Catholica 1843-1943 , s.188, nyutgivelse St. Olav forlag, 2013
- ↑ Norvegia Catholica 1843-1943 , s.200, nyutgivelse St. Olav forlag, 2013
- ↑ Ingrid Straith Solberg i St. Olav, årg. 66, nr 26-28, 8. juli 1954, s.208
- ↑ Norvegia Catholica 1843-1943, s.353-354, nyutgivelse St. Olav forlag, 2013
- ↑ Kirkebøkene i St. Olav menighet i Oslo. I samme periode var det kun en annen katolsk prest, dominikanerpater Gabriel Marie Vanneufville, som opptok flere konvertitter (85) i denne menighet. I motsetning til p. Lutz hadde han en dessuten time-out 1940-45 da han okkupasjonsårene måtte bo i Sverige
- ↑ St. Olav, årg. 67, nr 38-39, 20. oktober 1955, s.285
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Franske dominikanere
- Tyske dominikanere
- Franske katolske prester
- Tyske katolske prester
- Ikkenorske katolske prester i Norge
- Franske forfattere
- Franske komponister
- Katolske misjonærer
- Franske misjonærer
- Misjonærer i Irak
- Fødsler i 1875
- Dødsfall i 1955
- Personer fra Colmar
- Personer fra Kaysersberg Vignoble