Alexis Pappas
| Alexis Pappas |
|---|
Alexis Constantin Georg Pappas (født 16. oktober 1915 i London død 12. februar 2010 i Oslo) var en norsk kjemiker og professor i kjemi ved Universitetet i Oslo.
Foreldrene til Pappas var greske, og hans far ble tilbudt jobb for Atlas Remfabrikk. Alexis ble født i eksil i London, ettersom første verdenskrig hindret flyttingen til Norge. Pappas vokste opp i Oslo, og han fullførte Frogner gymnas i 1934. På universitetet studerte det nye fagfeltet polymerkjemi. I 1940 ble han cand.real. på en oppgave om uran, veiledet av Ellen Gleditsch.
Fra 1947 til 1952 var han statsstipendiat med studieopphold ved Institut du Radium og Collège de France i Paris. Deretter arbeidet han med forskning på kjernekjemi ved Massachusetts Institute of Technology i Boston. I 1952 kom han tilbake til Oslo og forsvarte avhandlingen A Radiochemical Study of Fission Yields for dr.philos.-graden i 1954. Her ledet han den nye kjernekjemiske gruppe under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Niels Bohr anbefalte Pappas å delta i det nystartede atomfysiske forskningssenteret CERNs eksperimenter i Uppsala. I 1957 fikk Pappas et gaveprofessorat finansiert av Landsforeningen mot kreft. Det neste tiåret forsket han på opptak av radioaktivt strontium i menneskekroppen. Denne forskningen var svært viktig under den kalde krigens tid, da det var behov for kunnskap om stråleskader i forbindelse med prøvespregninger eller i tilfelle atomkrig. Fra 1962 til han gikk av med pensjon i 1985 var han professor i kjernekjemi ved Universitetet i Oslo.
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 1976–1978 Fagekspert i Kjernekraftutvalget
- 1973–1993 nestformann i Statens atomtilsyn
- 1968–1983 Norges faste delegat til CERN
- 1976–1978 visepresident i CERNs råd
- 1966–1970 var han president i Norsk kjemisk selskap
- 1993 Æresmedlem i Norsk kjemisk selskap
- 1959 Innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi
- 1979 Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
- 1980 Vitenskapsakademiets Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning
- 1983 Guldberg-Waage-medaljen
Referanser[rediger | rediger kilde]