Aleksej Brusilov
| Aleksej Brusilov | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Aleksej Brusilov i 1916 | |||
| Troskap |  Det russiske keiserdømmet Det russiske keiserdømmet  Sovjetunionen | ||
| Tjenestetid | 1877–1923 | ||
| Enhet | Kavaleriet | ||
| Kommandoer | Den keiserlige russiske hær Den røde armé | ||
| Deltok i | Den russisk-tyrkiske krigen Første verdenskrig Den polsk-sovjetiske krig | ||
Aleksej Aleksejevitj Brusilov (russisk: Алексей Алексеевич Брусилов), (født 19. augustjul./ 31. august 1853greg. i Tbilisi, Georgia, død 17. mars 1926 i Moskva) var en russisk general under første verdenskrig.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Brusilov ble født i Tblisi av en russisk far og polsk mor. Han ble utdannet ved det keiserlige pasje-korpset i St. Petersburg og deltok senere i den russisk-tyrkiske krigen 1877-1878.
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1906 ble han utnevnt til general. Da første verdenskrig brøt ut var Brusilov 61 år og ble gitt kommandoen over den russiske åttende armé i Galicja, og senere fikk han kommandoen over de russiske styrkene som sto mot de østerriksk-ungarske styrkene i sørvest.
Han ledet den såkalte Brusilovoffensiven mot Sentralmaktene 4. juni til 20. september 1916, og denne er regnet som den største, men også den siste russiske militære seieren under første verdenskrig og et av de blodigste slagene i historien.[trenger referanse] Offensiven brakte de russiske styrkene helt fram til foten av Karpatene, og svekket den østerriksk-ungarske hæren sterkt.
Etter februarrevolusjonen ble Brusilov 4. juni 1917 utnevnt til øverstkommanderende for den russiske hæren, hvor han var øverstkommanderende for Kerenskijoffensiven, men måtte gå av allerede i august samme år etter politisk strid.[trenger referanse] Brusilov deltok ikke i innledningen av den russiske borgerkrigen, men i 1920 ble han av bolsjevikene satt til å være inspektør for kavaleriet i Den røde armé, men ble ikke satt i aktiv kamp.
Brusliov mislikte bolsjevikene, men så på dem som viktige brikker i gjenreisningen av Russland.[trenger referanse] Han kunne ha sympatisert med de hvite i borgerkrigen,[trenger referanse] men kunne ikke støtte dem da de gikk til angrep samtidig med at kampene i den polsk-sovjetiske krig brøt ut i 1919. Han var engasjert i disse kampene, men hadde ikke egen kommando i felt, senere som militær rådgiver samtidig som han fylte oppgaven som kavaleriinspektør, en jobb han hadde i de neste fire årene.
Da han døde i 1926 fikk han en storslått statsbegravelse på Novodevitsjijkirkegården i Moskva, hvor både høytstående bolsjeviker og representanter fra det gjenværende aristokratiet og det russisk ortodokse presteskapet deltok.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Frankland, Noble (red.) The encyclopedia of 20th century warfare (1989) ISBN 0-517-56770-9 (engelsk)
- Winter, J.M. The experience of World War I (1988) ISBN 0-19-520776-9. (engelsk)
- Keegan, John Det första världskriget (1998) svensk utgave 2002, ISBN 91-27-07409-9.
- Willmott, H.P., Hobson, Rolf: Første verdenskrig. Innl. ved Richard Overy; overs. av Nils Petter Thuesen; tilrettelagt for norske forhold av Rolf Hobson, Oslo 2005, Damm forlag, ISBN 82-04-10174-0
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata