Agnar Næss
| Agnar Næss |
|---|
Foto: KEN
Agnar Næss (født 22. mars 1911 på Hvasser i Tjøme, død 5. juli 1976[1]) var en norsk offiser i Marinens flyvåpen. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Næss dro allerede som fjortenåring på hvalfangst og tok etter hvert sjømannsskole, ble styrmann og deretter skipper.[1] Etter angrepet på Norge i 1940 kom Næss over til Storbritannia. I september 1940 begynte han ved Marinens radioskole. Han tjenestegjorde fra 1942 til 1945 i 333 skvadron og deltok i et stort antall flygninger i forskjellige oppdrag.[1]
I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Kvartermester Næss deltok i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender.[2] Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken.[3] Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetning på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedret med Krigskorset med sverd.[4] Dette var de første tildelinger av Krigskorset til norske militære. Kvartermester Næss og de øvrige norske medlemmer av besetningen fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942.[5]
Etter andre verdenskrig fortsatte Næss sin tjeneste i Luftforsvaret. Han gjennomførte offisersskole i Storbritannia og tjenestegjorde blant annet ved Luftkommando Sør-Norge.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Rune Sørlie: «Agnar var en ekte helt», Øyene, 31. mars 2010, s. 18.
- ↑ Usynlige soldater, Oslo: Aschehoug, 1990, s. 134–136.
- ↑ Dag Christensen: Hemmelig agent i Norge, Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987, s. 79–80.
- ↑ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 54.
- ↑ Asbjørn Barlaup: «På vingene for Norge», Verdens Gang, 8. februar 1947, s. 11.