Adrien Manglard
| Adrien Manglard |
|---|
Adrien Manglard (født 10. mars 1695 i Lyon, død 1. august 1760 i Roma) var en fransk maler.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Adrien Manglard var sønn av maleren Edmond (kalt Aimé) Manglard og bokhandlerdatteren Catherine Rose du Perrier (eller Dupérier). Han ble døpt i kirken Saint-Vincent 12. mars 1695.[1] Begge foreldrene hadde vokst opp farløse. De giftet seg 21. mai 1683 i basilikaen Saint-Martin d'Ainay.
Adrien hadde to yngre søsken. Familien led de økonomiske konsekvensene av hungersnød forårsaket av den lille istidens ekstremt kalde vær. I Skottland førte den lille istiden til det som ble kalt «de syv syke år». I Frankrike ble den samme kuldeperioden kalt «Le Grand Hiver». Den førte til en hungersnød der anslagsvis 600 000 mennesker i Frankrike døde av sult innen utgangen av 1710.[2][3] I 1707 ble Adrien Manglards to brødre Pierre og Daniel etterlatt på barnehjemmet «Hôpital de la Charité» i Lyon.[4][5]
Etter å ha studert hos Adriaen van der Cabel i Lyon flyttet Manglard enten til Avignon eller til Marseille. Der ble han elev av den karthusianske maleren Joseph Gabriel Imbert (1666–1749).[5][6][7] I 1715 flyttet Manglard til Roma, rett og slett som turist. Han var ikke under beskyttelse av det franske akademiet, som ville innrømme ham som fullverdig medlem i 1736.[8][9] I 1722 hadde han sannsynligvis allerede en viss grad av berømmelse i Roma.[10] Manglard begynte å nyte beskyttelsen til bemerkelsesverdige kommisjonærer i det minste siden midten av 1720-tallet. På 1720-tallet begynte han å jobbe for Corte Sabauda, som han sendte to malerier til i 1726.[11] Manglards talent som marinemaler var slik at karrieren hans gikk raskt: prestisjetunge kunder inkluderte Viktor Amadeus II av Sardinia, som kjøpte to matchende brikker fra ham i 1726, og Filip av Parma. Filip alene bestilte mer enn 140 malerier fra Manglard for å dekorere palassene sine.[7][12] Manglard likte også beskyttelsen til de viktigste romerske familiene, inkludert Colonna, Orsini, Rondani, Rospigliosi og Chigi. For Chigi freskomalerte han to rom på piano nobile av Palazzo Chigi, i dag den offisielle residensen til statsministeren i Italia.[13][14] I Roma studerte Manglard hos Bernardino Fergioni før han raskt ble kjent som landskapsmaler.[15][7] Manglard fokuserte på det som ville bli hans ekspertiseområde i Roma, det vil si marine synspunkter. Han gjorde studier av skip, tyrker og til og med kameler.[16][7] Manglard avbildet ofte havner i sine landskapsmalerier. Figurer som tyrkere og kameler reflekterte eksotismen til de store italienske havnene.[17]
Manglard ble trent av en nederlandsk gullalder-landskapsfører (Cabel), som selv hadde reist til Italia. Der ble stilen hans påvirket av den lokale Bolognese-skolen. Manglard kom dermed først i kontakt med den nederlandske gullalderlandskapsmaleristilen, med en mengde italiensk innflytelse fra Cabel, for så å faktisk flytte til Italia selv i de tidlige tjueårene, og være derpå påvirket av de fremtredende Roma-baserte malerne i perioden, inkludert kunstnerne i sirkelen til skulptøren Pierre Legros,[7] som Sebastiano Conca og Caspar van Wittel.[16] Manglards marine malerier kombinerer «det idealiserte, klassiske landskapet til Claude Lorrain med den akutte realismen til nordlige modeller.»[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Michel 1981, s. 827.
- ↑ Monahan, W. Gregory (1993), Year of Sorrows: The great famine of 1709 in Lyon, Columbus: Ohio State University Press, ss. 125–153, .
- ↑ Lachiver, Marcel (1991) (på fransk), Les Années De Misère: La famine au temps du Grand Roi, 1680–1720, Paris: Fayard, ss. 361, 381–382, .
- ↑ Maddalo 1982, s. 15.
- ↑ 5,0 5,1 Maddalo 1982, s. 31.
- ↑ G.Dargent 1979.
- ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 «Manglard, Adrien». Oxford Art Online.
- ↑ Maddalo 1982, s. 16.
- ↑ «Adrien Manglard». Nederlands kunsthistoriske institutt.
- ↑ Maddalo 1982, s. 34.
- ↑ Maddalo 1982, s. 39.
- ↑ «Manglard, Adrien». Web Gallery of Art.
- ↑ «La Sala dei Paesaggi Boscosi e la Sala delle "Marine"». Governo italiano.
- ↑ Maddalo 1982, s. 13.
- ↑ 15,0 15,1 «Southern Mediterranean Seascape with Boats and Figures at Sunset». Sotheby's.
- ↑ 16,0 16,1 Michel 1981, s. 834.
- ↑ Michel 1981, s. 835.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Michel, Olivier (1981). Adrien Manglard, peintre et collectionneur (1695-1760). Mélanges de l'École française de Rome.
- Maddalo, Silvia (1982). Adrien Manglard (1695-1760). Multigrafica; University of Virginia.
- A. Negro (2000). Manglard, Locatelli e altri. Quadri Rospigliosi riemersi dalle vendite del 1931 e del 1932. Rome.
- A. Rostand (1943). Adrien Manglard et la peinture de marines au XVIIIe siècle. Gazette des Beaux-Arts. s. 263–272.
- Turner, Jane; Akiyama, Terukazu; Brigstocke, Hugh (1996). The Dictionary of Art, vol. 20. New York: Grove. s. 270. ISBN 1-884446-00-0.
- Cavina Ottani, Anna; Calibi, Emilia (2005). La pittura di paesaggio in Italia : il Settecento. Milan: Mondadori Electa. s. 247–250.
- Beyer, Andreas; Savoy, Bénédicte; Tegethoff, Wolf; König, Eberhard (1992). Allgemeines Künstlerlexikon : die bildenden Künstler aller Zeiten und Völker. München: Saur. s. 29.
- A checklist of painters c1200-1976 represented in the Witt Library, Courtauld Institute of Art, London. London: Mansell. 1978. s. 188. ISBN 0-7201-0718-0.
- Bénézit, Emmanuel (1976). Dictionnaire critique et documentaire des peintres, sculpteurs, dessinateurs et graveurs de tous les temps et de tous les pays. Gründ. s. 139–140.
- Duclaux, Lise; Monnier, Geneviève; Petiet, Marie-Noëlle (1967). Dessins français du XVIIIe siècle: amis et contemporains de P.-J. Mariette. Paris: Musée du Louvre.
- Gerson, Horst (1983). Ausbreitung und Nachwirkung der holländischen Malerei des 17. Jahrhunderts. Amsterdam: B.M. Israel. s. 117–170. ISBN 90-6078-086-8.
- Thieme, Ulrich; Becker, Felix (1950). Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler : von der Antike bis zur Gegenwart. Leipzig: Seemann. s. 14.
- Mandrella, David (2005). Von Callot bis Greuze: französische Zeichnungen des 17. und 18. Jahrhunderts. G + H. s. 144. ISBN 978-3-931768-78-2.