Adolf Noreen
| Adolf Noreen |
|---|
Adolf Gotthard Noreen (født 13. mars 1854 i Östra Ämtervik i Värmland, død 13. juni 1925[1]) var en svensk språkforsker. Han ble student i Uppsala 1871, dr. philos. 1877, dosent samme år, og professor i nordiske språk ved universitetet i Uppsala 1887. Fra 1919 var han medlem av Svenska Akademien.[1] Han var far til språkforskeren Erik Noreen.
Som forfatter utøvet Noreen en flersidig og i flere henseender banebrytende virksomhet. Til å begynne med viet han seg til studiet av svenske dialekter, som av ham for første gang ble behandlet ved hjelp av den nyere språkvitenskapens historiske og fonetiske hjelpemidler. Senere behandlet han oldspråkenes lydforhold i flere verker, særlig gjennom sine lærebøker. Den overveiende del av Noreens forfatterskap omhandler imidlertid nyere svensk språk. Som ordfører i Rättstavningssällskapet gikk han inn for forandringer av stavemåten i svensk.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Fryksdalsmålets ljudlära (1877)
- Dalbymålet (1879)
- Fårömålet (1879)
- ‘Sam. Columbus’ En svensk ordeskötsel (med G. Stjernström 1881)
- Svensk språklära (med E. Schwartz 1881)
- Dalmålen (1881–83)
- Altislandische und altnorwegische Grammatik (1884) [1]
- Utkast til föreläsningar i urgermansk ljudlära med huvudsakligt avseende på de nordiska språken (1888–90)
- Geschichte der germanischen Philologie (1891)
- Valda stycken af svenska författare 1526–1732 (med E. Meyer, 1893)
- Altschwedisches Lesebuch (1892–94)
- Spridda studier (1895)
- Altschwedische Grammatik mit Einschluss des Altgutnischen (1897) [2]
- Vårt språk (1904–24)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Ledamotsregister: Noreen, Adolf». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nordisk familjebok. Uggleupplagan [3]