Adam von Itzstein
| Adam von Itzstein |
|---|
Johann Adam von Itzstein (1775–1855) var en tysk (badisk) jurist og liberal publisist og politiker. Under Vormärz ble han ansett som den fremste liberale motspiller til Metternich. Itzstein opplevde Mainzrepublikken på nært hold og holdt møter i den såkalte Hallgarten-kretsen på sin egen vingård. Kretsen er ansett som et arnested for Frankfurtparlamentet, der han også selv ble medlem. Som medlem av det etterfølgende Restparlamentet ble han regnet som forræder og måtte flykte til Sveits. Han kunne vende hjem i 1850. Han er regnet som en av det tyske demokratiets pionerer.
Bakgrunn og unge år
Han ble født 28. september 1775 i Mainz, som det 14. barnet i familien. Faren var geheimeråd og leder (Direktor) av Hofgericht i Mainz. Hofgericht var i middelalderen første, men i nyere tid andre instans i domstolssystemet.[1]
Familien drev en vingård på 40 morgen (måleenhet), i Hallgarten i Rheingau. Hallgarten er per 2025 en bydel i Oestrich-Winkel. Itzstein-familien hadde bodd i Hallgarten i mange generasjoner, og vingården kom i inn i familien gjennom bestefarens giftermål med Maria Klara Hardy. Som 17-årig jusstudent i Mainz opplevde Itzstein Mainzrepublikken i 1793 på nært hold. Etter avsluttede studier arbeidet han som jurist i Amorbach, Miltenberg, Schwetzigen og Mannheim. [2][3][4]
Politisk karriere
Han representerte Mannheim i Badens stenderforsamling i 1822, og ble kjent som en slagferdig og god taler. Etter kort tid ble han leder av den liberale opposisjonen i landdagen, og i denne rollen forsvarte han ved flere anledninger folkeforsamlingens rettigheter overfor regjeringen.[4]
Storhertugdømmet Baden var en av de få tyske stater med en forfatning som gjorde det mulig for borgerne å delta i den politiske beslutningsprosessen. Men også Itzstein ble møtt med sensur og forfølgning av myndighetene. På et tidspunkt gikk han ut av forvaltningen og startet som publisist i kretsen rundt statsviteren og historikeren Karl von Rotteck og initiatitvtakeren til Hambachfesten, Georg August Wirth.[3]
Den norske historikeren P.A. Munch var tilstede under deler av forhandlingene i Badens andre landdag, som gikk fra 18. mars til 31. desember 1831. Han nevnte i 1848 Itzstein særskilt i et tillegg til en oversettelse av Heinrich Hermes verk De europæiske Staters Historie efter Wiener-Congressen. Munch skrev blant annet at[5] «Folkets Taler fremfor alle var den gamle von Itzstein, hvis Ord hadde den største Vægt, da han med jævn Ligefremhed stedse gikk den korteste Vej, for at naae Maalet.»[6]
Den politisk liberale Hallgarten-kretsen ble etablert hjemme på Itzteins vingård. Kretsen møttes første gang i 1832 og deretter årlig fra 1839. I kretsen ble det helt frem til Frankfurtparlamentet drøftet grunnlaget for et parlamentarisk styresett. Medlemmer av kretsen var blant andre Friedrich Daniel Bassermann, Karl Mathy, Robert Blum, Heinrich von Gagern og Johann Jacoby. Til kretsen hørte også flere kunstnere, blant andre forfatteren av Deutschlandlied, Hoffmann von Fallersleben.[4][2][7]
I 1844 ble Itzstein feiret av sine tilhengere med en stor fest i Mannheim. Det ble laget en minnemynt til hans ære, og Fallersleben skrev et hyllingsdikt med dette referenget: «Vaterland freue dich!/Deine Nacht wird immer heller/ Itzstein unser Stern/Leuchtet nah und fern.» [5](Meningsoversettelse:Fedrelandet fryd deg!/Din natt, den går mot dagens lys:/ tzstein er vår stjerne/lyser nært og i det fjerne.)
Også andre steder ble det arrangert demonstrasjoner til hans ære, som da han sammen med sin venn Friedrich Hecker fra Nord-Tyskland dro til Berlin, og deretter ble utvist av byen av de prøyssiske myndigheter. Dette markerte også høydepunktet for Itzsteins politiske arbeid og innflytelse.[5]
-
Vingården Hallgarten i Rheingau, var eid av Adam von Itzstein.
-
Den norske historikeren P.A. Munch fulgte Itzsteins taler i 1831.
-
Gravstøtten til Itzstein.
Frankfurtparlamentet
Han var medlem av det såkalte sjuerutvalget, valgt av Heidelbergforsamlingen. Gjennom dette sørget han for at den radikale krets under Hecker fikk delta i det såkalte forparlamentet, der han selv ble valgt som visepresident. I Frankfurtparlamentet representerte han det venstreorienterte partiet Deutscher Hof, og fikk 32 stemmer i valget av riksforstander.[4][8]
Etter Frankfurtparlamentets oppløsning reiste Itzstein til Stuttgart der han deltok i det såkalte restparlamentet, inntil dette ble oppløst med makt av regjeringstropper. Han ble siktet for høyforræderi og uriktig anklaget for medvirkning til oppstanden i Baden i 1849. Deretter dro han i eksil i Sveits og Elsass. Han vendte tilbake til Hallgarten i 1850 og døde der i 1855.[8][9]
Hans organisatoriske og diplomatiske egenskaper ga ham tilnavnet Den liberale Metternich, etter Klemens von Metternich. Hans politiske syn gikk i retning av republikken. Det er blitt forklart med at den franske revolusjon skjedde i hans egen levetid, en innflytelse fra hans lærer Andreas Josef Hofmann og hans medlemskap i jakobinerklubben i Mainz.[4]
Han regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte som en av de viktigste personer, som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[10]
Se også
Referanser
- ↑ «Meyer Konversations Lexikon». 1905. Besøkt 2. desember 2025.
- ↑ 2,0 2,1 «Adam von Itzstein». Rheingau (på Deutsch). Besøkt 14. desember 2021.
- ↑ 3,0 3,1 «Adam von Itzstein». demokratie-geschichte.de (på English). Besøkt 14. desember 2021.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Biographie, Deutsche. «Itzstein, Johann Adam von - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på Deutsch). Besøkt 14. desember 2021.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Historische Commission bei der königl. Akademie der Wissenschaften (1881). «Itzstein, Johann Adam v.». Allgemeine Deutsche Biographie, Bd. 14. Duncker & Humblot. s. 649. Besøkt 15. desember 2021.
- ↑ De europæiske Staters Historie efter Wiener-Congressen. P. T. Mallings Forlags-Boghandel. 1848. s. 443.
- ↑ Bildung, Bundeszentrale für politische (20. november 2014). «18. März 1793: Ausrufung der Mainzer Republik | Der 18. März in der deutschen Demokratiegeschichte». bpb.de (på Deutsch). Besøkt 3. desember 2025.
- ↑ 8,0 8,1 «Biographie von Johann Adam von Itzstein - regionalgeschichte.net». www.regionalgeschichte.net. Besøkt 14. desember 2021.
- ↑ Bildung, Bundeszentrale für politische (20. november 2014). «18. März 1793: Ausrufung der Mainzer Republik | Der 18. März in der deutschen Demokratiegeschichte». bpb.de (på Deutsch). Besøkt 3. desember 2025.
- ↑ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.