ABB

Denne artikkelen omhandler selskapet. For annen bruk, se ABB (andre betydninger).

ABB

ABB Group (ABB Ltd.), tidligere Asea Brown Boveri, er et multinasjonalt selskap med hovedkontor i Zürich i Sveits. Selskapet har sin hovedvirksomhet innen utvikling og omsetning av produkter og teknologiske løsninger innen kraft og automasjon. Selskapet ble etablert etter en fusjon mellom multinasjonale svenske ASEA og sveitsiske BBC i 1988 som begge var omkring 100 år gamle.

ABB har virksomhet i mer enn 100 land og totalt 147 000 ansatte (2018). I Norge har selskapet ca. 1900 ansatte (i 2022) og en årlig omsetning på rundt 7 milliarder kroner (2020).

Hovedkontoret til ABB i Norge ligger på Fornebu. I tillegg har ABB kontorer i Bergen, Stord, Bryne, Oslo, Skien, Stavanger, Trondheim, Hammerfest, Ulsteinvik og Harstad.

Historie

ABB ble etablert som resultat av fusjonen mellom svenske ASEA og sveitsiske BBC i 1988:

• ASEA (tidl Allmänna Svenska Elektriska AB) ble etablert i 1883. Ved fusjonen hadde selskapet en omsetning på 52 mrd SEK og omtrent 73 000 ansatte hvorav 37 000 utenfor Sverige.
• BBC (Brown, Boveri & Cie.) ble etablert i 1891. BBC hadde ved fusjonen omtrent 100 000 ansatte.

Allerede noen måneder før fusjonen hadde ASEA kjøpt opp 67% av EB-konsernet i Norge, og ABB i Norge besto etter fusjonen av de tidligere selskapene Elektrisk Bureau AS, Elektro Union (National Industri) og en rekke mindre selskaper, samt NEBB (BBCs datterselskap i Norge) og ASEA Per Kure, (ASEAs norske datterselskap). På det meste hadde disse selskapene nesten 14 000 ansatte. Selskapet beholdt navnet EB for gruppens virksomhet i Norge til ut 1993.

1990-årene

Daværende konsernsjef Percy Barnevik satte etter fusjonen i gang en storstilt omorganisering og oppkjøp av relaterte selskaper. Han var også sterkt engasjert i etableringer i Sentral- og Øst-Europa etter omveltningene tidlig på 1990-tallet. ABB nådde sitt største antall ansatte i 1991 med 215 000. Noen viktige hendelser:

• 1990: Oppkjøp av Combustion Engineering med Taylor Instruments og Lummus Crest. Ved dette oppkjøpet ble ABB utsatt for betydelig eksponering for asbestskader i forbindelse med leveranser av dampkjeler på 1950- og 1960-tallet.
• Oppkjøp av en rekke tidligere statseide virksomheter i Øst-Europa etter jernteppets fall.
• I 1993 kjøpte ABB de resterende aksjene i EB, og virksomheten i Norge fikk også ABB-navnet. ABB i Norge fikk ansvaret for leveranser til olje- og gassmarkedet.
• I 1996 ble jernbanevirksomheten inklusive ABB Strømmens verksted i Norge slått sammen med Daimler Benz, og skilt ut som eget selskap med navnet ADtranz. Dette selskapet eies nå av kanadiske Bombardier Transportation.
• Kraftgenereringsvirksomheten ble i 1998 solgt til franske Alstom.
• I 1999 godkjennes kjøpet av ABB Elsag Bailey med datterselskaper Bailey Controls, Hartmann & Braun og Fischer & Porter.
• I 2000 kjøpes ABB Atom, som bygde de svenske kjernekraftverkene, av Britiske BNFL og nå heter Westinghouse Electric Sweden AB.

En hovedretning gjennom 1990-tallet var å endre selskapet fra tradisjonell kapitalkrevende tung elektroteknisk produksjon til systemer med høyt teknologiinnhold rettet mot automatisering, datateknikk og kommunikasjon. Martin Ebner bygget seg i denne perioden opp til å være hovedaksjonær i ABB og var en viktig støttespiller for Percy Barnevik i gjennomføringen av denne strategien. Barnevik ble styreformann for ABB i 1996 og ble etterfulgt av Göran Lindahl.

Problemer ved årtusenskiftet

På slutten av 1990-tallet pekte indikatorene oppover, og aksjen var spådd å nå 300 CHF da selskapet gjennomførte en 4:1-splitt i 2001. Den splittede aksjen nådde bare en verdi på 19 CHF i februar 2001. Nå inntraff en rekke uheldige omstendigheter:

• ABB ble rammet av et såkalt «class action» asbestsøksmål der mer enn 100 000 saksøkere i USA krevde erstatning for senskader.
• ABB hadde før disse problemene meget god kredittverdighet og det var lånt betydelige midler som lang- og kortsiktig gjeld.
• Den underliggende avkastningen i deler av den nye virksomheten viste seg ikke å bli tilfredsstillende.

Resultatet ble nedgradering og det ble vanskelig å refinansiere kortsiktig gjeld etter hvert som denne forfalt. Det lyktes heller ikke gjennom 2001 og 2002 den nye konsernsjefen Jørgen Centerman å overbevise markedet om at nødvendige endringer ville bringe situasjonen under kontroll. Aksjekursen fortsatte å falle dramatisk, og nådde et bunnivå på 1,80 CHF i oktober 2002. På dette tidspunktet var ABB bare timer fra å gå tom for likvid kapital. Nå hadde styreformannen Jürgen Dormann overtatt som konsernsjef og ledergruppen lyktes å forhandle en finansieringspakke for ABB som hindret konkurs. Denne forutsatte imidlertid at store virksomheter ble solgt for å redusere total gjeld sammen med betydelige restruktureringer.

I de følgende årene ble offshorevirsomheten (ABB Offshore Systems, nå Vetco Gray og Aibel), ABB Building Systems (nå Caverion Norge i Norge), ABB Financial Services (til General Electric) og en rekke andre virksomheter solgt. I løpet av restruktureringen ble antall ansatte i ABB redusert med over 80 000 ansatte. Man fikk imidlertid kontroll over gjeld og kostnader.

Vekst i kjernevirksomheten

I 2006 lyktes det endelig å få en rettskraftig avgjørelse på asbestsøksmålet. Samtidig ga utsalgene, omstruktureringer og gode markedsforhold for konsernets produkter gode resultater, med en betydelig resultathevning og reduksjon av gjeld som resultat.

Aksjekursen gikk i begynnelsen av 2006 over 10 CHF per aksje, og har i 1. desember 2007 nådd 33 CHF som er omtrent 75% av historisk toppverdi.

ABB ønsket å satse mer som et globalt teknologiselskap og 1. juli 2020 solgte ABB ut 80,1 prosent av ABBs Power Grids-virksomheten til Hitachi. Virksomheten har kunder innen energi, industri, transport og infrastruktur. I første omgang ble det dannet et selskap, Hitachi ABB Power Grids med hovedkontor i Sveits, som skulle samarbeide om en overgang for overtakelsen. Fellesforetaket hadde en årlige omsetning på omtrent 10 milliarder dollar og omtrent 36 000 ansatte, og har kunder i over 90 land.

Hitachi ABB Power Grids utvikler seg videre til å bli Hitachi Energy fra oktober 2021.

Virksomheten

ABB består per mai 2022 av fire virksomheter.

• Electrification
• Process Automation
• Motion
• Robotics & Discrete Automation

Andre virksomheter

ABB har fremdeles en rekke mindre virksomhetsområder innen for eksempel engineering og telekommunikasjon.

ABB er også sterkt involvert i Formel E, som offisielt heter ABB FIA Formula E World Championship.

Teknologi

ABB er først og fremst et teknologiselskap, og hvert år investeres over 1 milliard dollar i forsknings- og utviklingsaktiviteter. ABB har syv forskningssentre og to globale laboratorier, 8 000 forskere og samarbeider med 70 universiteter over hele verden.

ABB i Norge har forskningsvirksomhet i Asker, Oslo, Skien og på Bryne.

ABB sitt hovedkontor er på Fornebu i Bærum.

Konsernledelse

Administrerende direktører/konsernsjefer i ABB:

• 1987–1996: Percy Barnevik
• Januar 1997–desember 2000: Göran Lindahl
• Januar 2001–september 2002: Jörgen Centermann
• September 2002–desember 2004: Jürgen Dormann
• Januar 2005–februar 2008: Fred Kindle
• Februar 2008–september 2008: Michel Demaré (ad interim)
• September 2008–august 2013: Joe Hogan
• September 2013–april 2019: Ulrich Spiesshofer
• 2019–2020: Peter Voser – fungerende konsernsjef, fra april 2019 til 1. februar 2020
• 2020–2024: Björn Rosengren
• 2024–: Morten Wierød – tiltredelse 1. august 2024

ABBs styre ledes (per 2024) av Peter Voser. Han har vært ABBs styreleder siden april 2015.

• 

  ABB roboter

• 

  Sveitsisk tog med ABB teknologi

• 

  ABB transformator

• 

  ABB Formula E

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• ABB Norways nettside
• Organisasjonen

Autoritetsdata