Ørn Klingenberg

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ørn Olavssøn Klingenberg
Foto: Ukjent/Oslo Museum, ca. 1930–35

Foto: Ukjent/Oslo Museum, ca. 1930–35
FødtKristiania
Død17. august 1995 (92 år)[1]
BeskjeftigelseArkitekt
NasjonalitetNorsk
Golia Velhus (1934–35)
Foto: Kjetil Ree (2009)
Tønsberg krematorium (1937)
Foto: Jan-Tore Egge
Immanuelkirken (1956), i dag kalt Metodistkirken på Bjølsen
Foto: Anne-Sophie Ofrim
Centralkirken (1961)
Foto: Erlend Bjørtvedt

Ørn Olavssøn Klingenberg (født 31. juli 1903, død 17. august 1995) var en norsk arkitekt. Han var bror til arkitekten Trygve Klingenberg, som han også arbeidet i kompaniskap med.

Utdannelse og virke[rediger | rediger kilde]

Klingenberg tok artium i 1922 og studerte i 1923–27 ved arkitektavdelingen ved NTH. Han dro på studiereiser til bl.a. Tyskland, England, Frankrike, Spania, Nederland og Danmark.

Han arbeidet kort som assistent for Oscar Hoff i Oslo og var i 1928–37 ansatt hos Kristofer Lange. I 1931 vant han en konkurranse om ominnredning og utsmykking av Bergen domkirke, men pengemangel hindret gjennomføring av prosjektet.[2] Han tegnet Tønsberg krematorium (1937) sammen med Lange.

Fra 1937 hadde Klingenberg egen arkitektpraksis i kompaniskap med broren Trygve under firmanavnet Klingenberg & Klingenberg.[3]

Firmaets arbeider følger utviklingen av funksjonalismen over noen tiår, med et enkelt uttrykk rensket for overdådige ornamenter. Kanskje med unntak av Golia Velhus bryter de ikke like markant med tidligere stilarter som enkelte funkisarkitekter. De fremviser en viss variasjon i form, dimensjoner og materialvalg. Brødrene ble premiert i ulike konkurranser for sine prosjekter.

Bygninger i utvalg[rediger | rediger kilde]

(I Oslo og sammen med Trygve Klingenberg med mindre annet er nevnt.)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Fødselsdata iflg. Gravferdsetaten I Oslo kommune. Klingenberg er begravet i familiegrav på Vestre gravlund.
  2. Norges kirker
  3. Ifølge Norsk kunstnerleksikon, men brødreparet hadde åpenbart oppdrag sammen allerede fra ca. 1934.
  4. Ole Daniel Bruun (2008). «951 Villaer på Borgen». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 204. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  5. Listeført, jf. Kulturminnesøk
  6. Byutvikling i Hamar: Arkitektur gjennom 150 år. Hamar: Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. 1999. s. 21. ISBN 82-91326-11-8. 
  7. Siden overført til Anna Sethnes gate 2–4.
  8. Siden overført til Oskar Braatens gate 18–30.
  9. Knut Are Tvedt, red. (2010). «Presidentgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 453. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  10. Jf. Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard.
  11. Jf. borettslagets nettsted Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine..
  12. Listeført, jf. Kulturminnesøk.
  13. Centralkirken Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. om menighetens egen historie
  14. Knut Are Tvedt, red. (2010). «Risbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 466. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  15. Huser bl.a. Utdanningsetaten.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata