Í Skálafirði

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
LandDanmarks flagg Danmark
Autonomt områdeFærøyenes flagg Færøyene
LandsdelEysturoy
KommuneRunavík
TidssoneWET (UTC+0)

Í Skálafirði eller Skálabotnur[1][2] er en bygd innerst i Færøyenes lengste fjord, SkálafjørðurEysturoy. Bygda ligger på en liten slette ved en elveos. Det meste av bygda ligger i Runavíkar kommuna.

Bygda opptrer første gang i skriftlige kilder i 1630,[3] men arkeologiske funn viser at stedet har vært bebygd tidligere.[4] Den lille delen av bygda som ligger nord for Fjarðará, var opprinnelig en utflytterbygd på utmarken til Syðrugøta og ligger derfor i Eysturkommuna.

Den karismatiske frimenigheten Keldan har hatt et forsamlingshus i bygda siden 1987, og de nåværende lokalene ble innviet i 2004. Menigheten driver også sin egen friskole i lokalene.[5]

Med innføringen av det kommunale selvstyret i 1872 ble bygda en del av Eysturoyar prestagjalds kommuna. I 1896 ble sognet Sjógv utskilt som egen kommune.[6] Etter at Skáli ble utskilt fra Sjógv som eget sogn i 1940,[7] ble Skáli egen kommune i 1952.[6] Skáli ble innlemmet i Runavíkar kommuna i 2009.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Brend, Snorri (12. november 2007). «Tí broyta bygdirnar navn». Sosialurin (på færøysk). in.fo. Besøkt 10. desember 2022. 
  2. Poulsen, Regin Winther (2. mai 2019). «Avgjørt: Bygdin skal eita Skálafjørður» (på færøysk). dagur.fo. Besøkt 10. desember 2022. 
  3. Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (på færøysk). heimabeiti.fo. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. Besøkt 19. januar 2014. 
  4. «Skálabotnur» (på dansk). faroeislands.dk. Besøkt 15. juli 2015. 
  5. «Søga» (på færøysk). Keldan. Besøkt 10. desember 2022. 
  6. 6,0 6,1 Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. s. 148. ISBN 99918-3-044-8. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 6. juli 2017. 
  7. «Skála kirkja» (på færøysk). Fólkakirkjan. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. Besøkt 15. juli 2015. 
Autoritetsdata