«Raudsuden»

«Raudsuden» var et skip som tilhørte biskop Nikolas Arnesson. Arnesson brukte skipet i 1199, under den første baglerkrigen.

Skipets klasse eller størrelse er ikke angitt i litteraturen, men det nevnes som en skarpseiler (hurtig under seil) i Heimskringla.^{[trenger referanse]}

Biskopen, som ble med baglerne i den væpnede opposisjonen mot kong Sverre Sigurdsson og birkebeinerne, kom til Trondheimsfjorden om våren, der han i spissen for en baglerflåte seilte mot Nidaros.

Etter et fremstøt på landsiden var slått tilbake på bruen over Nidelva, dro baglerne tilbake til storskipene for å gå i land på holmen fra sjøen. Som det raskeste skipet i baglerflåten rodde «Raudsuden» over til viken som ledet til Ilevollene for å undersøke hvor de skulle gå til angrep, men der støttet de på en karve.^{[trenger referanse]}

Biskopen fikk ifølge Sverres saga panikk og beordret sine mennene til å ro på spreng vekk fra karven. De andre baglerskipene grep inn og forhindret birkebeinerne fra å følge etter «Raudsuden», men ikke før de hadde fisket opp biskopens hodeplagg. Han hadde kommet ned fra løftingen så fort at hodeplagget falt av og over bord.^{[trenger referanse]}

Den 18. juni 1199 sjøsatte birkebeinerne en ny krigsflåte utenfor Nidaros, og med denne dro Sverre ut for å finne baglerne på fjorden. Biskop Nikolas som observerte den nye krigsflåten, ønsket ikke å ta opp slag og stevnet ut fjorden ved Taustra, men de ble innhentet av birkebeinerne. Slaget på Strindfjorden sluttet med nederlag for baglerne som mistet de fleste skipene.^{[trenger referanse]}

Biskop Nikolas sammen med tronpretendenten Inge Magnusson som unnlot å delta i sjøslaget ombord på «Raudsuden», rømte vekk etter å ha sett hvordan kampene gikk. Han reiste helt til Viken, deretter sørover til Danmark, for andre gang måtte han gå i landflyktighet.

Se også

• «Bøkesuden» (Øystein Magnusson, bygget 1120-1123)
• «Olavssuden» (Magnus Erlingsson, bygget omkring 1170-1175)
• «Erkesuden» (Nikolas Kuvung, trolig bygget før 1175)
• «Mariasuden» (Sverre Sigurdsson, bygget 1182-1183)
• «Gorsuden» (Hide, usikkert når ble bygget, trolig omkring 1190)
• «Olavssuden II» (Håkon Håkonsson, bygget i 1234)
• «Mariasuden II» (Håkon Håkonsson, trolig byget før 1250)
• «Kristsuden» (Håkon Håkonsson, trolig bygget omkring 1255-1260)

Litteratur

• Sverres saga

Autoritetsdata