Noregs Mållag
| Noregs Mållag |
|---|
| År | Bef. | ± % |
|---|---|---|
| 1918 | 8 730 | — |
| 1925 | 11 055 | +26,6 % |
| 1931 | 9 280 | −16,1 % |
| 1954 | 12 981 | +39,9 % |
| 1959 | 15 921 | +22,6 % |
| 1964 | 15 802 | −0,7 % |
| 1969 | 13 320 | −15,7 % |
| 1974 | 15 415 | +15,7 % |
| 1979 | 19 164 | +24,3 % |
| 1980 | 18 625 | −2,8 % |
| 2013 | 12 164 | −34,7 % |
| 2014 | 11 726 | −3,6 % |
| 2015 | 12 022 | +2,5 % |
| 2016 | 12 411 | +3,2 % |
| 2017 | 13 240 | +6,7 % |
| 2018 | 13 050 | −1,4 % |
| 2019 | 13 581 | +4,1 % |
| 2020 | 14 104 | +3,9 % |
| 2021 | 15 483 | +9,8 % |
| 2022 | 15 046 | −2,8 % |
| 2023 | 15 682 | +4,2 % |
| Kilde: [1][2] | ||
Noregs Mållag ble stiftet på et stevne 4.–5. februar 1906 i Kristiania (som Norigs Maallag) for å fremme landsmål (senere nynorsk), etter benkeforslag fra Johannes Lavik, og med Marius Hægstad som første formann. Dagens navn på laget er fra 1922. Hovedkravet fra stiftelsesmøtet var at «den eine skriftlege prøva til artium skal vera på nynorsk (landsmål)». Tidspunktet var ikke tilfeldig, for dagen etter åpnet landsmøtet til partiet Venstre, der forslaget fikk flertall.
Ett år senere fikk organisasjonen gjennomslag, og Stortinget vedtok ordningen med obligatorisk sidemålsstil til artium med over to tredels flertall. Selv om målsak tradisjonelt var en venstresak, stemte 13 av 31 Høyre-representanter i Odelstinget for forslaget.
I arbeidsprogrammet fra 1921 ble det slått fast at «Det norske målet skal verta atterreist til einaste riksmål i landet», noe som var offisielt standpunkt for målbevegelsen til innpå 1970-tallet.[trenger referanse]
Målloven vedtatt i 1930 sikret nynorskens juridiske grunnlag ved å vedta at alle statsansatte født etter 1. januar 1905, skulle beherske både bokmål og nynorsk.[3] Under krigen ble både mållaget og Riksmålsforbundet utsatt for press om nazifisering, men løste problemet ved å gå i dvale. I 1944 forsvant hele arkivet til Noregs mållag, som dermed stod nærmest på bakke da freden kom.[4]
I 1975 startet aksjonene for dialekt under slagordet «Snakk dialekt, skriv nynorsk!»[5]
Organisasjonen utgir medlemsbladet Norsk Tidend og deler ut Nynorsk litteraturpris, Nynorsk barnelitteraturpris, Nynorsk næringslivspris, Målprisen og målblomen.[6] Noregs Mållag hadde ca. 15 682 medlemmer i 2023.
Organisasjonen[rediger | rediger kilde]
Fylkeslag[rediger | rediger kilde]
- Aust-Agder Mållag
- Austmannalaget (Hedmark og Oppland bortsett fra Valdres)
- Buskerud Mållag
- Fylkesmållaget Vikværingen (Oslo, Akershus og Vestfold)
- Hordaland Mållag
- Karmsund Mållag (deler av Rogaland og Hordaland)
- Naumdøla Mållag
- Nordland Mållag
- Nordmøre Mållag
- Rogaland Mållag
- Romsdal Mållag
- Sogn og Fjordane Mållag
- Sunnmøre Mållag
- Telemark Mållag
- Troms og Finnmark Mållag
- Trønderlaget (Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, bortsett fra Namdalen)
- Valdres Mållag
- Vest-Agder Mållag
- Yrkesmållaga
- Østfold Mållag
- Direkte innmelde lag
Direkte innmeldte lag, eller rett og slett innmeldte lag, er lag som er med i Noregs Mållag uten å være med i et fylkesmållag. I 2004 hadde disse lagene 103 medlemmer. Norsk Målungdom har rettigheter som et fylkeslag.
Yrkesmållag[rediger | rediger kilde]
- Juristmållaget
- Landbruksmållaget
- Løvebakken Mållag
- Mediemållaget
- Medisinsk Mållag
- Noregs Lærarmållag
- Trafikklærarmållaget
Ledere[rediger | rediger kilde]
I 1982 ble «formann» endret til «leiar». Ettersom leder velges på alle ordinære landsmøter, har perioden fram til 2014 vært på ett år. Da ble styret og leder for første gang valgt for to år.
- 2020– Peder Lofnes Hauge
- 2016–2020 Magne Aasbrenn
- 2013–2016 Marit Aakre Tennø
- 2009–2013 Håvard B. Øvregård
- 2006–2009 Hege Myklebust
- 2005–2006 Nils T. Ulvund
- 2005–2005 Steinulf Tungesvik
- 2003–2005 Endre Otto Brunstad
- 2002–2003 Håvard Teigen
- 2002–2002 Vidar Lund
- 1999–2002 Oddmund Løkensgard Hoel
- 1997–1999 Liv Ingebrigtsen
- 1994–1997 Olav Randen
- 1993–1994 Jan Olav Fretland
- 1991–1993 Kristian Ihle Hanto
- 1989–1991 Marta Andrea Østerås Falch
- 1987–1989 Jon Låte
- 1984–1987 Ola E. Bø
- 1981–1984 Maria Høgetveit Berg
- 1979–1981 Dagfinn Hjellbrekke
- 1977–1979 Kjell Snerte
- 1975–1977 Ola Breivega
- 1973–1975 Johan Krogsæter
- 1971–1973 Steinar Lægreid
- 1970–1971 Bjarne Slapgard
- 1965–1970 Hans Olav Tungesvik
- 1963–1965 Trygve Bjørgo
- 1960–1963 Ivar Eskeland
- 1958–1960 Magne Skodvin
- 1957–1958 Hartvig Kiran
- 1952–1957 Knut Robberstad
- 1949–1952 Asbjørn Øverås
- 1946–1949 Hans Eidnes
- 1936–1946 Knut Markhus (virksomheten lå nede 1942–1945)
- 1932–1936 Anders Todal
- 1930–1932 Gustav Indrebø
- 1926–1930 Torleiv Hannaas
- 1925–1926 Knut Liestøl
- 1921–1925 Halvdan Koht
- 1917–1921 Olaus Islandsmoen
- 1915–1917 Fredrik Voss
- 1912–1915 Nikolaus Gjelsvik
- 1909–1912 Jørgen Løvland
- 1906–1909 Marius Hægstad
Hedersmedlemmer[rediger | rediger kilde]
- Marie Lovise Widnes, Hareid (2006)
- Audun Heskestad, Rælingen (2006)
- Guri Vesaas, Oslo (2010)
- Oddny Miljeteig, Bergen (2018)
- Olaf Allmenningen, Oslo (2018
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Norske politiske fakta 1884-1982. Universitetsforl. 1983. s. 251. ISBN 8200056287.
- ↑ https://www.nm.no/app/uploads/2024/03/Noregs-Mallag-Arsmelding-2024.pdf
- ↑ Ernst Håkon Jahr: «Språkutviklingen etter 1814», Vårt eget språk, bind 1 (s. 111), Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6
- ↑ Ernst Håkon Jahr: «Språkutviklingen etter 1814», Vårt eget språk, bind 1 (s. 124)
- ↑ «Ungt språkengasjement», nynorsk.no
- ↑ «Utmerkingar og stipend»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Målreising i 75 år. no: Fonna forlag. 1981. ISBN 8251300703.
- Venås, Kjell (1991). Mål og med. no#: Noregs mållag. ISBN 8273390136.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata