Jimmy Carter

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jimmy Carter
USAs 39. president
20. januar 1977–20. januar 1981
VisepresidentWalter F. Mondale
ForgjengerGerald Ford
EtterfølgerRonald Reagan
Nobels fredspris
2002

James Earl Carter jr. (1924–2024) var en amerikansk politiker som var USAs 39. president, fra 1977 til 1981, fra Det demokratiske parti. Hans største utenrikspolitiske suksess som president ble forhandlingene rundt Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978. Han er den lengstlevende amerikanske presidenten og den første som levde i 100 år.[1][2] Han døde den 29. desember 2024, 100 år og 89 dager gammel.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jimmy Carter ble født den 1. oktober 1924 i Plains i Georgia. Han hadde utdannelse fra United States Naval Academy hvor han ble uteksaminert i 1946. Han tjenestegjorde i US Navy fram til farens død i juli 1953, da han som løytnant søkte avskjed for å overta familiebedriften i Plains. Bedriften produserte peanøtter noe som etter hvert gjorde ham ganske velstående. Han engasjerte seg tidlig i politikk, og satt to perioder (valgt i 1962 og 1964) i staten Georgias senat.

I 1966 avsto han fra gjenvalg og tok først sikte på å stille til valg til Representantenes hus, men stilte i stedet som guvernør i hjemstaten Georgia. Selv om han tapte valget, bidro hans kandidatur at han ble mer kjent i staten og han brukte de neste fire årene på å forberede det neste guvernørvalget, i 1970. I denne perioden holdt han rundt 1 800 taler ulike steder innen staten. Han møtte stor motstand på grunn av sin bakgrunn som motstander av raseskillepolitikken, men vant en knepen seier i demokratenes primærvalg, og senere en klar seier i guvernørvalget i 1970 med nesten 60 % av stemmene.

Guvernør[rediger | rediger kilde]

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannsstemmer, mot 240 for Ford.

Carter ble satt inn som Georgias 76. guvernør 12. januar 1971 og han satt i embetet fram til 14. januar 1975. På den tiden kunne ikke guvernører gjenvelges direkte og slik etterfølge seg selv.

President[rediger | rediger kilde]

Foran pyramidene ved Kairo sammen med Anwar Sadat, 1979.

I oppgjøret med sittende president Gerald Ford under presidentvalget i USA 1976 vant demokratene tilbake presidentembetet etter skandalene i tilknytning til Watergate-saken og diskrediteringen av republikanerne. Carter hadde det doble slagordet «Carter. A leader, for a change».[4][5] Joe Biden var en av Carters tidlige politiske støttespillere og Carter bisto med samle penger til Bidens valgkamp til senatet.[6]

Carters presidentperiode ble ingen stor suksess, blant annet på grunn av gisselkrisen i Iran i 1979. I presidentvalget i USA 1980 vant motkandidaten Ronald Reagan en solid seier over Carter, med en kampanje hvor Carter ble fremstilt som lite handlekraftig i internasjonal politikk.

Etter presidentperioden[rediger | rediger kilde]

George H.W. Bushs gravferd i 2018. Fra v.: Donald Trump, Melania Trump, Barack Obama, Michelle Obama, Bill Clinton, Hillary Clinton, Jimmy og Rosalyn Carter.
Foto: White House/Andrea Hanks

Etter avgangen som president engasjerte han seg i humant og fredspolitisk arbeid verden over. Blant annet meklet han i konfliktområder i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika. Jimmy Carter var den første sittende eller tidligere amerikanske president som besøkte Cuba siden 1928, som et ledd i å bedre dialogen mellom USA og Cuba.

Carter mottok 9. august 1999 Presidentens Frihetsmedalje av president Bill Clinton, og han ble i 2002 tildelt Nobels fredspris for sin innsats for å finne fredelige løsninger i internasjonale konflikter. I de senere årene markerte han seg som en kraftig kritiker av USAs håndtering av krigen mot terror og behandlingen av fangene ved Guantanamo Bay, og har også gjort seg bemerket gjennom kritikk av Israel og Israel-lobbyen i USA.[7]

Jimmy Carter er også kjent for sin tjeneste som søndagsskolelærer for voksne i sin lokale baptistkirke. Folk kom fra hele USA for å høre Carter undervise. Dette var en oppgave han utførte både før og etter sin tjeneste som USAs president. Carter tilhørte det største evangeliske trossamfunn i verden, Southern Baptist Convention (Sørstatsbaptistene).

Jimmy Carter ble i løpet av september 2012 den amerikanske presidenten som hadde levd lengst etter sin presidentperiode.[trenger referanse] Herbert Hoover, som gikk av som president i 1933, levde i 31 år og 229 dager etter endt presidentperiode.[trenger referanse]

Sykdom og død[rediger | rediger kilde]

Carter ble i august 2015 operert for leverkreft, og han kunngjorde en uke senere at kreften hadde spredd seg til andre steder i kroppen, blant annet til hjernen.[8] I desember samme år uttalte Carter at MRI-undersøkelser viste at kreften hadde forsvunnet.[9]

Carter ble innlagt flere ganger i kortere perioder omkring årsskiftet 2022/23, men avgjorde den 18. februar at han ikke lenger ønsket sykehusbehandling og ønsket å tilbringe sin siste tid i hjemmet.[10] Han døde den 29. desember 2024, 100 år og 89 dager gammel.[3] Han var da den lengstlevende presidenten og den første som ble 100 år. George H.W. Bush ble 94.[11]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Knut Anton Mork skriver i minneord at Carter var høflig og ærlig. Til forskjell fra forgjengerne la han avgjørende vekt på menneskeretter i utenrikspolitikken. Carter kritiserte Israel for behandling av palestinerne og en av Carters viktigste resultater var Camp David-avtalen. Carter utnevnte Paul Volcker til sentralbanksjef og den høye inflasjonen fra 1970-tallet kom under kontroll gjennom upopulære reguleringer.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Jimmy Carter fyller 95». www.aftenposten.no. 1. oktober 2019. Besøkt 19. februar 2023. 
  2. «Jimmy Carter, former US president, turns 100». www.bbc.com (på English). Besøkt 1. oktober 2024. 
  3. 3,0 3,1 Haram, Ola; Andersen, Elise Rønnevig (29. desember 2024). «Jimmy Carter er død». VG (på norsk). Besøkt 29. desember 2024. 
  4. Carter – California ad – 1976
  5. Carter – Washington ad – 1976
  6. Detrow, Scott (30. desember 2024). «Jimmy Carter had an early ally in the Senate: a young Democrat named Joe Biden». NPR (på English). Besøkt 9. februar 2025. 
  7. Los Angeles Times: Speaking frankly about Israel and Palestine (arkivert kopi)
  8. «Jimmy Carter har fått kreft i hjernen». E24. 20. august 2015. Arkivert fra originalen 20. august 2015. Besøkt 20. august 2015. 
  9. «Jimmy Carter: Cancer is gone, former president announces». AJC.com. 6. desember 2015. Besøkt 7. desember 2015. 
  10. Peter Baker (18. februar 2023). «Jimmy Carter, 98, Opts for Hospice Care» (på English). Washington Post. Besøkt 18. februar 2023. 
  11. «The 10 presidents who lived the longest — and the shortest». NBC News (på English). 29. desember 2024. Besøkt 9. februar 2025. 
  12. Mork, Knut Anton (2. januar 2025). «Min helt Jimmy Carter (1924 – 2024) (+)». DN.no. Besøkt 9. februar 2025. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • (en) Nobels fredspris 2002 hos Nobelprize.org
  • (en) Jimmy Carter hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 2002
Forgjenger  Amerikas forente staters president
1977–1981
Etterfølger
Autoritetsdata