Ole Melvold
| Ole Melvold |
|---|
Ole Johnsen Melvold (1859–1953) var en norsk politiker og sagbruks- og gruvefunksjonær.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp i fattigdom i Åmot i Østerdalen, der faren var husmann og innerst.[1][2][3][4]
Han gikk underoffiserskole i Halden og tjenestegjorde noen år som sersjant i Østerdalens bataljon med bosted på Rena.[1][5] Den lokale samfunnsbyggeren og skogeieren Tollef Kilde skal ha tilbudt seg å betale for forstutdannelse for Melvold i Tyskland, men han takket nei for å bli på Rena og ta seg av familien.[6]
Melvold ble ansatt som fullmektig hos kammerherre Fredrik Emil Faye på Dal gård i Ullensaker. Melvold kom så tilbake til Østerdalen, hvor han slo seg opp på skogeiendom, trelasthandel og sagbruksdrift. Han kjøpte gården Øvre Rostad og drev landhandel på Sagbakken i Åmot.[1][6][7] Han ble også bestyrer ved Hamar dampsag og høvleri.[1][5]
I 1908 ble han sagmester ved et sagbruk drevet av AS Sydvaranger i Kirkenes. Da anleggsperioden var over, opphørte sagbruksdriften.[8] Melvold ble materialforvalter i gruveselskapet i 1910.[5]
Melvold var kommunepolitiker i Sør-Varanger. Han tilhørte først partiet Venstre, men i 1921 brøt flere av Venstres kommunepolitikere med partiet, og Melvold ble formann for Frisinnede Venstre i Sør-Varanger og Finnmark.[5][9] Han var varamann til Stortinget fra Finnmark i perioden 1925–1927, valgt på fellesliste med Høyre, og møtte flere ganger for Waldemar Larssen.[5][6]
Melvold stod i stillingen AS Sydvaranger til 1940, da han var over 80 år gammel.[5] Han ble tildelt både Kongens fortjenstmedalje i sølv og Medaljen for lang og tro tjeneste.[10][11] Etter krigen levde han som enkemann i Oslo. Da han døde, nesten 95 år gammel, ble han minnet som «en sterk og traust østerdøl».[12]
Kommunistene Jørgen og Olaf Skramstad var Ole Melvolds nevøer.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Lillevold, Eyvind (1967). Åmot bygdebok: Garder og slekter. 1. Åmot. s. 338.
- ↑ 2,0 2,1 Lillevold, Eyvind (1971). Åmot bygdebok: Garder og slekter. 2. Åmot. s. 483.
- ↑ «Folketelling 1865 for 0429P Åmot prestegjeld». Digitalarkivet. Besøkt 22. mars 2024.
- ↑ «Folketelling 1875 for 0429P Åmot prestegjeld». Digitalarkivet. Besøkt 22. mars 2024.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 483.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Kirkemo, Knut (2005). «En østerøl på Kirkenes – Ole Johnsen Melvold». I Bjørkli, Thorbjørn. Varanger årbok. 25. Historielagene i Sør-Varanger, Vadsø og Vardø. s. 62–69. ISBN 82-90417-26-8. ISSN 0800-0867.
- ↑ Lillevold, Eyvind (1967). Åmot bygdebok: Garder og slekter. 1. Åmot. s. 194.
- ↑ Lunde, Aage (1979). Sør-Varangers historie. Sør-Varanger kommune. s. 453. ISBN 82-990506-1-8.
- ↑ Lunde, Aage (1979). Sør-Varangers historie. Sør-Varanger kommune. s. 542–543. ISBN 82-990506-1-8.
- ↑ «Personalia». Nordlys: 4. 31. mai 1949.
- ↑ «Lang og tro tjeneste». Sydvaranger: 2. 3. januar 1939.
- ↑ «En traust østerdøls siste ferd». Østlendingen: 5. 28. oktober 1953.