Asia

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Asia

Verdenskart med Asia i grønt

Areal 45 045 269 km²
Folkemengde 4 736 652 001
Land 48
Territorier 4
Subregioner
1. Nordlige Asia
2. Sentrale Asia
3. Sørlige Asia
4. Sørøst-Asia
5. Vestlige Asia
6. Østlige Asia
Språk Sino-tibetanske og indo-iranske språk med flere
Største byer
1. Tokyo
2. New Delhi
3. Shanghai
4. Dhaka
5. Beijing
6. Mumbai
7. Osaka
8. Chongqing
9. Karachi
Kart over Asias mest folkerike deler.
Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk.
Et satelittbilde av Asia
«Asia» har flere betydninger.

Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.[1][2] Asia dekker omtrent 30 prosent av jordens landmasse, og har nær 60 prosent av jordens befolkning.

Stater og territorier[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser FNs estimater for 2023:

Selvstendige asiatiske stater: Folketall[3] Areal km²[4] Hovedstad
Indias flagg India 1 428 627 663 3 287 259 New Delhi
Kinas flagg Kina 1 425 671 352 9 562 910 Beijing
Indonesias flagg Indonesia 277 534 122 1 913 580 Jakarta
Pakistans flagg Pakistan 240 485 658 796 100 Islamabad
Bangladeshs flagg Bangladesh 172 954 319 147 630 Dhaka
Russlands flagg Russland 144 444 359 17 098 250 Moskva
Japans flagg Japan 123 294 513 377 970 Tokyo
Filippinenes flagg Filippinene 117 337 368 300 000 Manila
Vietnams flagg Vietnam 98 858 950 331 230 Hanoi
Irans flagg Iran 89 172 767 1 745 150 Teheran
Tyrkias flagg Tyrkia 85 816 199 785 350 Ankara
Thailands flagg Thailand 71 801 279 513 120 Bangkok
Burmas flagg Myanmar 54 577 997 676 590 Nay Pyi Taw
Sør-Koreas flagg Sør-Korea 51 784 059 100 339 Seoul
Iraks flagg Irak 45 504 560 435 052 Bagdad
Afghanistans flagg Afghanistan 42 239 854 652 860 Kabul
Saudi-Arabias flagg Saudi-Arabia 36 947 025 2 149 690 Riyadh
Usbekistans flagg Usbekistan 35 163 944 447 400 Tasjkent
Jemens flagg Jemen 34 449 825 527 970 Sana
Malaysias flagg Malaysia 34 308 525 330 345 Kuala Lumpur
Nepals flagg Nepal 30 896 590 147 180 Katmandu
Nord-Koreas flagg Nord-Korea 26 160 821 120 538 Pyongyang
Syrias flagg Syria 23 227 014 185 180 Damaskus
Sri Lankas flagg Sri Lanka 21 893 579 65 610 Colombo
Kasakhstans flagg Kasakhstan 19 606 633 2 724 902 Nur-Sultan
Kambodsjas flagg Kambodsja 16 944 826 181 040 Phnom Penh
Jordans flagg Jordan 11 337 052 89 320 Amman
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 10 412 651 86 600 Baku
Tadsjikistans flagg Tadsjikistan 10 143 543 141 380 Dusjanbe
De forente arabiske emiraters flagg De forente arabiske emirater 9 516 871 83 600 Abu Dhabi
Israels flagg Israel 9 174 520 22 070 Jerusalem
Laos’ flagg Laos 7 633 779 236 800 Vientiane
Kirgisistans flagg Kirgisistan 6 735 347 199 950 Bisjkek
Turkmenistans flagg Turkmenistan 6 516 100 488 100 Aşgabat
Singapores flagg Singapore 6 014 723 719 Singapore
Libanons flagg Libanon 5 353 930 10 450 Beirut
Omans flagg Oman 4 644 384 309 500 Muskat
Kuwaits flagg Kuwait 4 310 108 17 820 Kuwait
Georgias flagg Georgia 3 728 282 69 700 Tbilisi
Mongolias flagg Mongolia 3 447 157 1 564 120 Ulan Bator
Armenias flagg Armenia 2 777 970 29 740 Jerevan
Qatars flagg Qatar 2 716 391 11 610 Doha
Bahrains flagg Bahrain 1 485 509 778 Manama
Øst-Timors flagg Øst-Timor 1 360 596 14 870 Dili
Kypros’ flagg Kypros 1 260 138 9 250 Nikosia
Bhutans flagg Bhutan 787 424 38 394 Thimpu
Maldivenes flagg Maldivene 521 021 300 Malé
Bruneis flagg Brunei 452 524 5 770 Bandar Seri Begawan
Andre områder:
Taiwans flagg Taiwan 23 588 613 35 980 Taipei
Hongkongs flagg Hongkong 7 288 167 1 108 Hongkong
Palestinas flagg Palestina 5 371 230 6 020 Jerusalem
Macaos flagg Macao 639 971 28 Macao
Sum 4 896 921 802 49 077 222
  • Taiwan er folkerettslig de jure en del av Kina, men de facto en selvstyrt republikk.
  • Hongkong og Macao er spesielle administrative regioner som tilhører Kina.
  • Palestina anerkjennes folkerettslig de jure som en selvstendig stat av 138 av FNs 193 medlemsland.[5]
  • Russlands områder vest for Ural ligger geografisk i Europa. Resten av landet (Sibir) utgjør det nordlige Asia.
  • Sinai i Egypt ligger geografisk i Asia.
  • Vest-Papua i Indonesia ligger geografisk i Oseania.
  • Øst-Trakia i Tyrkia ligger geografisk i Europa.
  • Kasakhstans områder vest for Uralelven ligger geografisk i Europa.

Andre områder[rediger | rediger kilde]

Største byer[rediger | rediger kilde]

Asias største byområder (urban agglomerations), folketall estimert av CIA for 2022:[6]

By Land Innbyggere
Tokyo Japans flagg Japan 37 274 000
New Delhi Indias flagg India 32 066 000
Shanghai Kinas flagg Kina 28 517 000
Dhaka Bangladeshs flagg Bangladesh 22 478 000
Beijing Kinas flagg Kina 21 333 000
Mumbai Indias flagg India 20 961 000
Osaka Japans flagg Japan 19 060 000
Chongqing Kinas flagg Kina 16 875 000
Karachi Pakistans flagg Pakistan 16 840 000
Istanbul Tyrkias flagg Tyrkia 15 636 000
Kolkata Indias flagg India 15 134 000
Manila Filippinenes flagg Filippinene 14 406 000
Tianjin Kinas flagg Kina 14 012 000
Guangzhou Kinas flagg Kina 13 965 000
Lahore Pakistans flagg Pakistan 13 542 000
Bangalore Indias flagg India 13 193 000
Shenzhen Kinas flagg Kina 12 831 000
Chennai Indias flagg India 11 503 000
Jakarta Indonesias flagg Indonesia 11 075 000
Bangkok Thailands flagg Thailand 10 900 000
Hyderabad Indias flagg India 10 534 000
Seoul Sør-Koreas flagg Sør-Korea 9 976 000
Nagoya Japans flagg Japan 9 572 000
Teheran Irans flagg Iran 9 382 000
Hồ Chí Minh Vietnams flagg Vietnam 9 077 000
Kuala Lumpur Malaysias flagg Malaysia 8 420 000
Hongkong Hongkongs flagg Hongkong 7 643 000
Riyadh Saudi-Arabias flagg Saudi-Arabia 7 538 000
Bagdad Iraks flagg Irak 7 512 000

Demografi[rediger | rediger kilde]

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Asia og verden:[7]

Verdensdel År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Afrika 227 549 000 9,10 1 426 736 000 17,89 3 924 421 000 37,92 175,06
Amerika 330 425 000 13,22 1 037 140 000 13,00 1 095 426 000 10,58 5,62
Asia 1 379 048 000 55,18 4 722 635 000 59,22 4 674 249 000 45,16 1,02
Europa 549 722 000 21,99 743 556 000 9,32 586 515 000 5,67 21,12
Oseania 12 578 000 0,50 45 039 000 0,56 68 712 000 0,66 52,56
Verden 2 499 322 000 100 7 975 105 000 100 10 349 323 000 100 29,77

I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.

FNs inndeling av verden i subregioner
Subregioner År 1950 Andel % År 2022 Andel % År 2100 Andel % Trend %
Sentrale Asia 17 395 000 1,26 77 040 000 1,63 126 077 000 2,70 63,65
Sørlige Asia 475 355 000 34,47 2 007 550 000 42,51 2 433 583 000 52,06 21,22
Sørøst-Asia 164 798 000 11,95 681 125 000 14,42 740 740 000 15,85 8,75
Vestlige Asia 51 379 000 3,73 293 720 000 6,22 462 574 000 9,90 57,49
Østlige Asia 670 121 000 48,59 1 663 200 000 35,22 911 277 000 19,50 45,21
Asia 1 379 048 000 100 4 722 635 000 100 4 674 249 000 100 1,02

Historie[rediger | rediger kilde]

Oldtiden[rediger | rediger kilde]

De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

Storrikene omkring år 750[rediger | rediger kilde]

På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell.

I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

Mongolrikene omkring år 1300[rediger | rediger kilde]

På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen.[8] Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død fortsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.

Moderne tid (1800 – i dag)[rediger | rediger kilde]

Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større. Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.

Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam.

Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.

Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.

Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

I 2007 estimerer man at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i bruttonasjonalprodukt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent.

På slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I 1995 var Japans økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet at Kina vil passere Japan i 2030.

Naturressurser[rediger | rediger kilde]

Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern.

Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.

Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.

Industri[rediger | rediger kilde]

Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.

Finans og annen næring[rediger | rediger kilde]

Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre outsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Filippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias Silicon Valley på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der.

Religion[rediger | rediger kilde]

Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.

Språk[rediger | rediger kilde]

Følgende språkfamilier har opprinnelse i Asia:

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia.

Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. Kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.

Noter[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Nield, Ted: «Continental Divide». Geological Society.
  2. ↑ Lewis, Martin W.; Wigen, Kären (1997): The Myth of Continents: A Critique of Metageography, University of California Press, ISBN 0-520-20743-2, s. 31–32. Sitat: «While a few professionals may regard Europe as a mere peninsula of Asia (or Eurasia), most geographers—and almost all nongeographers—continue to treat it not only as a full-fledged continent, but as the archetypal continent.»
  3. ↑ FN-sambandet: Befolkningstall i 2023
  4. ↑ FN-sambandet: Arealer i 2018
  5. ↑ worldpopulationreview.com: Land som anerkjenner staten Palestina
  6. ↑ CIA The World Factbook. Major Urban Areas, Population 2022
  7. ↑ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.
  8. ↑ International Geographic Encyclopaedia and Atlas. Springer, 24/11/1979 [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Asia&oldid=33038»