Liberalistisk Ungdom
Liberalistisk Ungdom | |||
|---|---|---|---|
| Leder(e) | Carl Fredrik G. Løken | ||
| Forgjenger | Magnus Langsæter | ||
| År | Bef. | ± % |
|---|---|---|
| 2004 | — | |
| 2005 | — | |
| 2006 | — | |
| 2007 | — | |
| 2008 | — | |
| 2009 | — | |
| 2010 | — | |
| 2011 | — | |
| 2012 | — | |
| 2013 | — | |
| 2014 | — | |
| 2015 | 300 | — |
| 2016 | 1 420 | +373,3 % |
| 2017 | 1 420 | +0,0 % |
| 2018 | — | |
| 2019 | — | |
| 2020 | — | |
| 2021 | — | |
| 2022 | — | |
| 2023 | — | |
| Kilde: [1][2] | ||
Liberalistisk Ungdom (LibUng), er et selvstendig ungdomsparti tilknyttet Liberalistene. Ungdomsorganisasjonen ble opprettet i 2004 med Lasse K. Lien som leder. Nåværende [når?] president er Carl Fredrik G. Løken. Liberalistisk Ungdom hadde per 2019 om lag 950 medlemmer fordelt over hele landet.[trenger referanse]
Ideologi
[rediger | rediger kilde]Liberalistisk Ungdom bygger sin politikk på klassisk liberalisme og deler ideologisk grunnlag med moderpartiet Liberalistene. Organisasjonen legger vekt på individuell frihet, eiendomsrett og ytringsfrihet, og er vedtektsfestet underlagt Liberalistenes prinsipprogram.[3]
Ideologien har røtter i opplysningstidens liberale tenkere som John Locke, John Stuart Mill og Adam Smith, og blant medlemmene finnes inspirasjon fra retninger som minarkisme, objektivisme, voluntarisme og anarkokapitalisme. Fellesnevneren er støtte til en konstitusjonell rettsstat som verner individets rett til liv, frihet og eiendom.
Liberalistisk Ungdom vektlegger såkalt negativ frihet, forstått som frihet fra tvang og vold, og betrakter eiendomsretten som en grunnleggende forutsetning for personlig frihet. Staten anses å ha en begrenset rolle, primært knyttet til politi, rettsvesen og forsvar, i tråd med idealet om en nattvekterstat. Organisasjonen tar til orde for privatisering av øvrige offentlige tjenester og legalisering av handlinger som ikke innebærer krenkelse av andres rettigheter.
Liberalistisk Ungdom er prinsipielt motstander av skatt og tvungen omfordeling, og mener statens virksomhet ideelt bør finansieres gjennom frivillige ordninger.
Politisk plattform
[rediger | rediger kilde]Ved valget i 2019 vektla Liberalistisk Ungdom personlig og økonomisk frihet, økt valgfrihet og redusert statlig styring. Organisasjonen tok til orde for lavere skatter, styrket vern av eiendomsretten og ytringsfriheten, samt omprioritering av politiets ressursbruk bort fra såkalt offerløs kriminalitet. Blant profilerte standpunkter var legalisering av rusmidler, deregulering av boligmarkedet og avvikling av eiendomsskatten.
Historie
[rediger | rediger kilde]Liberalistisk Ungdom ble opprinnelig stiftet 19. mai 2004 som ungdomsorganisasjon for Det Liberale Folkeparti under navnet Det Liberale Folkepartiets Ungdom. Navnet Liberalistisk Ungdom ble vedtatt på landsmøtet i 2005. I 2014 ble organisasjonen tilknyttet det da nyetablerte partiet Liberalistene.
Etter en periode med lav aktivitet ble organisasjonen reorganisert etter lokalvalget i Oslo i 2015, i forbindelse med Liberalistenes første valgkamp.[4]
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]Liberalistisk ungdoms øverste myndighet er landsmøtet som samles hvert år. Landsmøtet velger et sentralstyre og er den øverste myndighet når det gjelder politiske og organisatoriske vedtak. Endring av organisasjonens reglement kan kun foretas på landsmøtet. Sentralstyret består av opptil syv personer, herav en president og to visepresidenter samt opptil fire vararepresentanter.[5]
Sentralstyret
[rediger | rediger kilde]Sentralstyret 2023-2024
[rediger | rediger kilde]- President: Carl Fredrik G. Løken
- Politisk visepresident: Victoria Sveinsson
- Organisatorisk visepresident: Simen Haugen
- Sekretær: Kasper Sveinsson
- Styremedlem: Magnus Drange
- Styremedlem: Jon Bernhard Tollaksen Mølstre
- Styremedlem: Sebastian Oris Johannessen
- 1. Varamedlem:: Otto Leisner
- 2. Varamedlem: Eivind W. Kårbø
Sentralstyret 2022 – 2023[6]
[rediger | rediger kilde]- President: Carl Fredrik G. Løken
- Politisk visepresident: Victoria Sveinsson
- Organisatorisk visepresident: Otto Leisner
- Sekretær: Martin Luco Birkeland
- Styremedlem: Kasper Sveinsson
- Styremedlem: Simen Haugen
- Styremedlem: Eivind W. Kårbø
- 1. Varamedlem:: Kathinka Louisa Aalberg
- 2. Varamedlem: Christoffer H. Nilsen
- 3. Varamedlem: Gaute Hagen
- 4. Varamedlem: Bendik Sæther Wessel
Sentralstyret 2021 – 2022[7]
[rediger | rediger kilde]- President: Magnus Langsæter
- Organisatorisk nestleder: Carl-Marcus Søfteland
- Politisk visepresident: Eirik Skollenborg Wikerøy
- Sekretær: Bjørnar Andreassen
- Styremedlem: Victoria Sveinsson
- Styremedlem: Lukas Krondorf
- Styremedlem: Eivind W. Kårbø
- 1. Varamedlem:: Otto Leisner
- 2. Varamedlem: Martin Løes Johnsrud
- 3. Varamedlem: Christoffer Nilsen
- 4. Varamedlem: Nicolay Normann Grundt
Ekstraordinært sentralstyre 2021
[rediger | rediger kilde]- President: Benjamin Bringsås
- Visepresident: Andreas Kristiansen
- Sekretær: Bjørn Christian Andresasen
- Organisatorisk visepresident: Carl-Marcus Søfteland
- Styremedlem: Victoria Sveinsson
- Styremedlem:
- Styremedlem: Lukas Krondorf
- 1. Varamedlem:
- 2. Varamedlem:
Sentralstyret 2020 – 2021
[rediger | rediger kilde]- President: Benjamin Bringsås
- Visepresident: Andreas Kristiansen
- Sekretær: Bjørn Christian Andresasen
- Organisatorisk visepresident: Bård Årnes
- Styremedlem: Victoria Sveinsson
- Styremedlem: Daniel Madsen Nordseth
- Styremedlem: Lukas Krondorf
- 1. Varamedlem: Knut Are Sedsbøe
- 2. Varamedlem: Marcus Søfteland
Ledelsehistorie
[rediger | rediger kilde]Liberalistisk Ungdom ledes av en president. Ungdomspartiets styre består av totalt syv representanter og to vararepresentanter.[8]
| Periode | President | Organisatorisk visepresident | Politisk visepresident | Sekretær |
|---|---|---|---|---|
| 2004–2006 | Lasse Lien | |||
| 2007–2008 | Lei Yang | |||
| 2008–2011 | Lars-Erik Bruce | |||
| 2012–2013 | Bjørnar Tømmerås | |||
| 2014–2015 | Petter Hagelien | |||
| 2015–2018 | Fredrik Laving | Sven Randmæl | Benjamin Willoch | |
| 2018-2019 | Benjamin Bringsås[8] | Odd Marius Rutle | Bård Årnes | |
| 2019–2020 | Benjamin Bringsås | Bård Årnes | Sebastian Damgaard | |
| 2020–2021 | Benjamin Bringsås | Andreas Kristiansen | Bjørn Christian Andreassen | |
| 2021–2022[7] | Magnus Langsæter | Carl-Marcus Søfteland | Eirik Skollenborg Wikerøy | Bjørnar Andreassen |
| 2022-2023 | Carl Fredrik G. Løken | Otto Leisner | Victoria Sveinsson | Martin Luco Birkeland |
| 2023-2024 | Carl Fredrik G. Løken | Simen Haugen | Victoria Sveinsson | Kasper Sveinsson |
| 2024-2025 | Magnus Drange | Simen Haugen | Victoria Sveinsson | Kasper Sveinsson |
| 2025-2026 |
Skolevalg
[rediger | rediger kilde]Liberalistisk ungdom har deltatt i skolevalg de siste tre valgene. Ved valget i 2017 fikk de en landsgjennomsnitt på 1,4 %[9], med sterkest resultat i Rogaland på 4 %.[10] I 2019 fikk Liberalistisk Ungdom en landsoppslutning på 1 % og 1 464 stemmer.[11] Det sterkeste resultatet ble Innlandet på 2,9 %.[12] I 2017 og 2019, 2021,2023 og 2025 har ungdomspartiet blitt holdt utenfor skoledebatten i store deler av landet. I 2023 kom UDIR med anbefaling å begrense antallet partier i skoledebatten. Skolevalg er primært en del av elevenes demokratiopplæring og skal foregå på skolens premisser. Evalueringen etter forrige skolevalg viste at det ikke bør delta mer enn ni partier i skoledebatten. En måte å begrense antallet partier på, er å invitere inn partiene som hadde en oppslutning på minst 1 prosent ved forrige valg.[13][14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ https://framtida.no/2017/02/08/ekstrem-medlemsvekst-for-liberalistisk-ungdom
- ↑ https://framtida.no/2017/02/08/ekstrem-medlemsvekst-for-liberalistisk-ungdom
- ↑ «Partiprogram». Liberalistene. Besøkt 31. juli 2019.
- ↑ «Historie». Liberalistisk Ungdom. Besøkt 28. desember 2025.
- ↑ «Liberalistisk Ungdom». Liberalistene. Arkivert fra originalen 1. august 2019. Besøkt 30. juli 2019.
- ↑ «Hils på sentralstyret!». Liberalistisk Ungdom. Besøkt 7. mars 2023.
- ↑ 7,0 7,1 «Hils på Sentralstyret». Libung. udatert. Arkivert fra originalen 14. desember 2023. Besøkt 14. desember 2023.
- ↑ 8,0 8,1 «styret Liberalistene ungdom». Liberalistene. Arkivert fra originalen 1. august 2019. Besøkt 28.07.2019.
- ↑ «Skolevalgresultat - Landsoversikt - Skolevalg 2017 - Samfunnsveven». www.samfunnsveven.no. Besøkt 30. juli 2019.
- ↑ «Liberalistene - Skolevalg - Samfunnsveven». www.samfunnsveven.no. Arkivert fra originalen 30. juli 2019. Besøkt 30. juli 2019.
- ↑ «Skolevalg 2019». skolevalg.nsd.no (på English). Besøkt 6. september 2019.
- ↑ «Skolevalg 2019». skolevalg.nsd.no (på English). Besøkt 6. september 2019.
- ↑ Mistereggen, Rebecca (3. september 2019). «Liberalistene utestenges fra skoledebatter flere steder i landet». Resett. Arkivert fra originalen 24. november 2020. Besøkt 26. april 2020.
- ↑ PDF, Last siden som. «Skolevalg». www.udir.no. Besøkt 24. desember 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata