Martinus Lørdahl

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Martinus Lørdahl
SportHurtigløp på skøyter,
Kunstløp og
Kappgang
Aktiv1891/92 – 1925/26
Klubb(er)Kristiania Spf ( –1892/93)
IK Tjalve (1893/94–1897/98)
Kristiania SK (1898/99–1908/09)
Kristiania IF (1909/10–1914/15)
Ældres IF (1915/16–1917/18)
Kristiania IF (1918/19– )

Martinus Lørdahl (født 28. juli 1873 i Hof[1], død 2. april 1933 i Oslo[2]) var en norsk forretningsmann og idrettsmann.

Tidlig liv og familie[rediger | rediger kilde]

Ved fødsel bodde familien på gården Søndre Lørdal i daværende Hof kommune. Lørdahl var yngstebarnet i en søskenflokk på sju, med foreldrene Kristen Andersen og Karen Lovise Pedersdatter Nøtnes. Hans far, Kristen Andersen, omkom i Lianelva under tømmerfløting i 1876 når Martinus bare var tre år ung. Martinus flyttet i ung alder med sin mor til Kristiania (siden 1924, kjent som Oslo).[3]

I Oslo var han bosatt i Hermann Foss’ gate, og senere i Raschs vei 15 på Nordstrand. Han drev forretning i Ullevålsveien, Brogaten og Torggaten. I 1899 giftet han seg med Lagertha Andersen, og fikk med henne 3 døtre hvorav datteren Ingrid Synnøve Lørdahl fulgte ihvertfall delvis i farens fotspor som kunstløper. Sammen var Ingrid og Martinus premiert i kunstløp.[3]

Idrettsliv[rediger | rediger kilde]

Omkring 1900 var han en av Norges beste utøvere i kappgang[4], hurtigløp på skøyter og kunstløp. I 1905 vant han, som eneste ikke-nederlandske deltaker, 500 m i verdensmesterskapet på skøyter. Han representerte Idrettsklubben Tjalve, Kristiania Idrætsforening og Kristiania Skøiteklub. Han var formann i Norsk Idrætsforbund i perioden 1905–1907[5] og i Norges Svømmeforbund[6] 1920–1923 samt 1928–1930.

I 1898 var Lørdahl med som en av stifterne av Kristiania Skøiteklub. Han anla Bislett idrettsplass i 1908. Fra 1916 ledet han det nystartede Oslo Idrettsvesen, som snart tok initiativ til å bygge en helt ny idrettsplass på Bislett. Plassen nordøst for Bislett stadion har fått navnet Martinus Lørdahls plass. Den 17. september 2010 foretok den tidligere kunstløperen og turneren Bergljot Sandvik-Johansen sammen med daværende Oslo-ordfører Fabian Stang en avduking av en byste av Martinus Lørdahl plassert ved Bislett stadion. Bysten ble laget av Per Ung.[2][3]

Sykdom og død[rediger | rediger kilde]

Lørdahl fikk i 1932 koldbrann og måtte amputere den ene foten. Ett år senere døde han, formodentlig av komplikasjonene etter amputasjonen. Han ble gravlagt på Bekkelaget kirkegård.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Hof i Vestfold, Ministerialbok nr. 6 (1851-1877), Fødte og døpte 1873, side 182 se nr 39. Besøkt 1. des 2011.
  2. ↑ Hopp opp til: 2,0 2,1 2,2 «På sokkel ved Bislett stadion». Nordstrands Blad. 15. september 2010. Arkivert fra originalen 31. mai 2014. Besøkt 10. juni 2011. 
  3. ↑ Hopp opp til: 3,0 3,1 3,2 «Martinus Lørdahl – en av Hofs 'store sønner'». Hof-Minne 2010. Hof-Minne. Hof historielag. 2010. s. 2–5. 
  4. ↑ Kappgangstatistikk for Norge 1890–1899 Arkivert 22. mars 2014 hos Wayback Machine. på www.friidrett.no/stevner/statistikk/kappgang/ Besøkt 21. mars 2014.
  5. ↑ Sammensetning av styrer og utvalg samt ansatte i forbundet – Sentralstyret Arkivert 23. mars 2012 hos Wayback Machine. på www.friidrett.no Oppdatert 1. januar 2011. Besøkt 28. mars 2013.
  6. ↑ NSFs Formenn / Presidenter Besøkt 1. des 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger 
Asbjørn Bjerke (1899–1904)
 President i Norsk Idrætsforbund
1905–1907 		Etterfølger
Yngvar Bryn (1908–1911)
Forgjenger 
Lorentz Wiese Hansen (1918–1920)
 President i Norges Svømmeforbund
1920–1923 		Etterfølger
Aksel Olsen (1923–1924)
Forgjenger 
Lorentz Wiese Hansen (1924–1928)
 President i Norges Svømmeforbund
1928–1930 		Etterfølger
Thorolf Eriksen (1930–1935)
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Martinus_Lørdahl&oldid=396665»