Mímir Kristjánsson

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 14. jan. 2024 kl. 14:57 av nb>Ulflarsen (Fjernet lite relevant og/eller overflødig tekst)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Mímir Kristjánsson
Leder i Rød Ungdom
2006–2008
ForgjengerBjørnar Moxnes
EtterfølgerMari Eifring
Stortingsrepresentant
1. oktober 2021–
ValgkretsRogaland

Kristján Mímir Kristjánsson (født 17. august 1986 i Oslo) er en norsk politiker (Rødt), journalist og forfatter.[1] Han er stortingsrepresentant for Rogaland siden Stortingsvalget 2021 og medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Politisk virksomhet

Kristjánsson vokste opp i Stavanger med islandsk far og norsk mor. Han fullførte videregående skoleStavanger katedralskole[2] før han flyttet til Oslo for å begynne studier i samfunnsøkonomi, men studiene ble avbrutt.

I perioden 2004–2006 var Kristjánsson sentralstyremedlem i Rød Ungdom. Kristjánsson var sammen med Magnus Marsdal og Åsmund Sunde Valseth også sentral i utviklingen av Rød Ungdoms strategi, og i utviklingen av organisasjonens ideologiske grunnlag fram mot landsmøtet i 2006.

Han var leder i Rød Ungdom 2006–2008.[3] og var medlem av arbeidsutvalget i Rødt i perioden 2008–2010. Han har også arbeidet som journalist i Klassekampen og har vært redaktør for Manifest Tidsskrift.[4]

Før Kristjánsson ble medlem av Rød Ungdom, var han blant annet leder for AUF-laget i Stavanger.[5]

Fra høsten 2019 er Kristjánsson medlem av bystyret i Stavanger, der han er leder for utvalg for arbeidsliv og lønn.[4]

Kristjánsson har markert seg med hyppig aksjonsvirksomhet. Sammen med Torstein Tvedt Solberg startet han Folkeaksjonen mot krig.[6] Han har også sittet i ledelsen i Attac (2004–2005)[7] og i arbeidsutvalget til Globaliseringskonferansen.

Han fikk betydelig medieoppmerksomhet da han forstyrret landsmøtet til Kristelig Folkeparti i 2004, i det Rød Ungdom kalte en «aksjon mot homofobi».[2] Før og etter demonstrasjon mot NATO-toppmøtet som fant sted i Oslo i april 2007, kom han i konflikt med blant annet Blitz.[8]

I 2020 ble han utnevnt som medlem av regjeringens ytringsfrihetskommisjon.[9]

Kristjánsson har arbeidet i Norsk faglitterær forfatterforening med formidling av sakprosa til skoleverket.[10]

Bøker

Høsten 2011 gav Kristjánsson ut boka De superrike. Ifølge boka har det aldri vært flere norske milliardærer enn i 2011, og de har aldri vært rikere. Likevel mener Kristjánsson at rikingene klager over skattesystemet,[11] og at «misunnelsen og småligheten overfor de rike i Norge blekner fullstendig satt ved siden av de rikes smålighet overfor det norske folk».[12]

I 2021 utgav han biografien En folkets helt om forfatteren Jon Michelet på Kagge forlag som var basert på flere hundre intervju med Michelet av Kristian Meisingset og Kristjánsson.[13] Han skrev i forordet at «I det meste av livet har jeg prøvd å etterligne Jon Michelet», i og med at begge var partifeller og begge har skrevet i avisa Klassekampen.

Verv

  • 2002–2003: Leder AUF Stavanger
  • 2003–2004: Leder RU Stavanger
  • 2004–2005: Styret i Attac Stavanger
  • 2004–2006: Sentralstyret i RU
  • 2006–2008: Leder i Rød Ungdom
  • 2021–2025: Stortingsrepresentant for Rødt

Bibliografi

  • 2011: De superrike
  • 2013: Slik blir du superrik
  • 2015: Frihet, likhet, Island
  • 2017: Vestkanttroll (roman)
  • 2018: Hva ville Gerhardsen gjort?
  • 2019: Mamma er trygda[14]
  • 2020: Tranmæls metode
  • 2021: Jon Michelet – En folkets helt (biografi)

Annet

Kristjánsson er kjent for å være en lidenskapelig tilhenger av Viking Fotballklubb. Han var en av grunnleggerne av en Oslo-basert supporterklubb for Viking.[15]

Referanser

  1. - Hallgeir Opedal: Mimir Kristjánsson - Portrettintervju i Aftenposten/Lørdag 22. mai 2021
  2. 2,0 2,1 Ballettdansende rebell Arkivert 24. januar 2005 hos Wayback Machine. «Mimir Kristjansson fra Rød Ungdom i Stavanger både overrasket og irriterte da han tok seg opp på talerstolen på KrF sitt landsmøte i Bergen sist helg i en aksjon mot homofobi.»
  3. Sosialisme.no: Nyvalgt leder Mimir Kristjansson
  4. 4,0 4,1 «Kristjansson, Mimir | Stavanger kommune». www.stavanger.kommune.no (på norsk). Arkivert fra originalen 29. september 2020. Besøkt 19. januar 2020. 
  5. Revolusjonens røst har siddisdialekt Arkivert 15. juli 2007 hos Wayback Machine. «Tidligere leder av Stavanger AUF. Nå leder av Rød Ungdom på heltid.»
  6. Bie, Elisabeth (12. februar 2013). «Sin egen sure kommunistfetter». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 22. august 2016. Besøkt 13. august 2016. 
  7. Attac.no: Aksjonisme og frukt Arkivert 14. juni 2007 hos Wayback Machine. «Mimir Kristjansson er medlem av Attac Rogaland og styremedlem i Attac Norge.»
  8. Karin Haugen (4. mai 2007). «Fra brostein til bamser». Klassekampen. Besøkt 22. april 2008. «Blitz har blitt gjenstand for debatt etter Nato-demonstrasjonen i forrige uke der det kom til konfrontasjoner mellom demonstranter og politi. Rød Ungdom-leder Mimir Kristjansson hevdet i forkant av demonstrasjonen at medlemmer av Blitz planla bråk.» [død lenke]
  9. Kulturdepartementet (14. februar 2020). «Presentasjon av medlemmene i Ytringsfrihetskommisjonen». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  10. Artikkel i NFF-bulletin[død lenke], se side 3
  11. Fra vaskeseddel for boka Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. hos Forlaget Manifest; besøkt 11. oktober 2011.
  12. Linn-Birgit Kampen Kristensen (11.10.2011). «Mimir (25) fillerister de rike». Dagens Næringsliv. Besøkt 11.10.2011. 
  13. Tom Hetland (15. oktober 2021). «Det ufullkomne idolet». www.aftenbladet.no. Besøkt 15. oktober 2021. 
  14. Jon Rognlien (23. august 2019). «Trygdebeistets hevn». Dagbladet. Besøkt 23. august 2019. 
  15. Magnus Ekeli Mullis (3. november 2018). «Vikingfansen punget ut for å få Mímir Kristjánsson på skjebnekampen». Stavanger Aftenblad. Besøkt 29. november 2022. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Forgjenger  Leder for Rød Ungdom
20062008
Etterfølger
Autoritetsdata